De fleste skjønner at det er noe upraktisk å måtte springe opp og ned i tårnet for å åpne og stenge lukene hver gang klokkespillet skal i aksjon.
Selve instrumentet er nemlig automatisert. En elektronisk hjerne holder orden på hva som skal klinge når. Ekte playback.
Katedralen på Aspøya har noen vakre, digre luker i tårnet. Hele poenget med et klokkespill er unektektelig at publikum skal kunne lytte til det. Og klangen er både best og når lengst dersom det er luft i luka, så å si.
Søknader fram og tilbake
I fem samfulle år har det gått søknader og avslag mellom vernemyndighetene og kirka. Det har versert diverse utkast til automatisk åpning. Men nei, nei, og atter nei.
Gjennombruddet kom først nylig da ansvaret for denslags plutselig havnet i fanget på biskopene sjøl. Og der i gården tjener de jo som kjent Herren med glede.
Det mest krevende var visst å trekke opp det elektriske anlegget. Selve mekanikken er ellers ganske enkel og grei.
– Klokkespillet spiller en liten snutt, et såkalt ritornell, fem ganger i døgnet: Klokka 09.00, 12.00, 15,00, 18.00 og 21.00. Vi tar jo hensyn til naboene, sier kantor Nikolas Fehr, og smiler.
Han tar dessuten værforbehold: Blir vinden for sterk, velger de å holde lukene stengt.
– Jeg er svært glad for at byen endelig får skikkelig glede av klokkespillet. Vi hører det ganske godt i sentrum nå. Og det har jo vært meningen hele tida, legger Nikolas til.
Skifter med kirkeår og sesong
Kirkemusikeren har ansvaret for å spille inn disse småsnuttene. Innholdet skifter selvfølgelig med kirkeåret og sesongen.
Men i tillegg til de faste postene, er kantoren mer enn mottakelig for gode forslag. Det er bare å stoppe ham på gata og bære fram ønsket.
Han har 35 toner å hjelpe seg med, så mye er mulig.
Instrumentet ble gitt av Kjell Holm til kirkas hundreårsjubileum i 2009, og kostet 3,5 millioner kroner. Det er helnorsk, bygd av Olsen Nauen Klokkestøperi ved Tønsberg.Kling no klokka!