Barneteatret Vårt har hele tiden vært lekende i sin programmering, tatt noen sjanser, og flere ganger truffet blink. Verdien av å ha en stedlig motvekt til masseproduserte omreisende teatersirkus av typen «Jul i…» kan ikke overvurderes.
Med «Bukkene Bruse på badeland» gjør de for andre gang en adapsjon av Bjørn Rørviks populære barnebøker. Den første gangen, med «Prikkesyken» om den elskelige reven og grisungen, mente jeg at dette var en kvalitetsforestilling, men jeg tok meg i å savne mer galskap, mer løssluppenhet som kunne løftet den enda noen hakk. Hvordan går det så denne gangen?
Visuelt knall
Som vanlig er forestillingen visuelt deilig, denne gang med en fargesprakende og fullt funksjonell badesklie-elefant midt i scenebildet, vannsprutende flamingoer og rufsete og rare kostymer. Helt i ånd med det universet illustratør Gry Moursund skaper i boka. Dette gjør Barneteatret Vårt alltid bra! Og, som vi har lært oss å forvente, er foajeen omgjort til et rart drømmeland som setter fantasien i sving allerede før barna er inne.
Det var den følelsen jeg hadde da jeg første gang leste «Bukkene Bruse i Badeland». Hva om de går på badeland i stedet for på fjellet liksom, ha ha. Artig, men hva så? Sakte, og påvirket av barn som lo og gledet seg, innså jeg at den var mer enn det. Fremdeles overvurdert, spør du meg – ta bøkene om reven og grisungen som kontrast, med velutviklede karakterer med personlighet og sjarm – men definitivt annerledes og gøy. Dessverre sitter jeg med litt av den samme oppfatningen etter å ha sett sceneversjonen også. Den har en løs struktur, en konflikt som aldri blir reell eller truende, karakterer som forblir litt skisseaktige – for lite arbeid er lagt i å tydeliggjøre selve fortellingen.
Litt av alt
I overgangen til scene kunne Barneteatret Vårt valgt mange veger. De prøver de fleste, men velger ikke. For eksempel er dette en fortelling som innbyr til stor fysisk komikk. Det vi får servert her er vel i beste fall litt koselig vimsete, med noen svakt koreograferte dansenumre og ett og annet plask. Men det trenger man jo ikke alltid ha, man kan kanskje satse på situasjonskomikk og raske replikker i stedet? Heller ikke det sitter helt. Selv om særlig Breivik og trollet fremkaller latter er det for langt mellom de virkelige vitsene. Det er litt av ditt og litt av datt, hele tiden passe gøy, men som helhet ufokusert.
Okkesom: Barna ler. Voksne ler. Skal vi forvente mer?Ja, mener jeg. For ambisjonene til Barneteatret Vårt er høyere enn «godt nok». Før eller siden vil de strekke strikken mot det fenomenale. Det vet jeg.