Det er mørkt inne i Fjordmannstova og man kan høre regnet tromme på taket. Rommet fylles opp av barn og voksne. Fride Snipsøyr Holøs (18) gjør seg klar til å tenne et stearinlys, som står på den gamle vedkomfyren.
– Når det tennes, starter eventyret. Når det slukkes er eventyret slutt, forteller hun.
Barna sitter selv som tente lys, og Holøs begynner fortellingen om pannekaken som stakk av fra stekepannen.
Ekte eventyr
Holøs jobber til vanlig i kafeen på museet, men i dag er hun eventyrforteller.
– Hver onsdag fremover, fremføres det to forestillinger. Jeg fremfører eventyr av Asbjørnsen og Moe, de ekte norske folkeeventyrene. Her er det ikke noe Disney, sier hun og ler.
På museet kan man blant annet dra ut med robåt, ta en tur med vikingskipet «Knarr», gjøre arkeologiske utgravinger eller steke pinnebrød på bål.
– Vi har også små-aktiviteter, som hoppetau, gå på stylter og hesteskokasting.
Ved båtene står en søskenbarnflokk og venter med å få komme om bord. Når det regner, biter fisken best. De er godt pakket inn i regntøy og redningsvest, og foreldrene prøver så godt de kan å få barna om bord. Ikke alle er like begeistret for at de skal ut i båt, men noen er positive.
– Jeg vil ro langt, sier Aksel Botnen.
Artig
I eventyrstua har pannekaken møtt blant andre anda, gåsa og gassen.
– Da den hadde trillet en lang, lang stund så møtte han...
– En gris!, utbryter en liten gutt.
– Riktig! En gris, sier Holøs og løfter nesen opp med fingeren.
Det er ingen tvil om at hun har fått all oppmerksomhet fra publikumet. Holøs synes det er gøy når barn følger så godt med.
– Det er artig når de er med og svarer. Mange kjenner eventyrene fra før, men de følger godt med. Spør man de om noe i forestillingen, er de ikke redd for å svare. De er veldig ærlige med deg, og det er gøy å fremføre når man kan høre dem le eller gispe.
– «Nøff-koff!» sa grisen og tok pannekaken i en jafs, og da pannekaken ikke kom lenger, er ikke regla lenger heller.
Holøs løfter opp stearinlyset. Barna sitter med åpen munn, og med et blås slukkes flammen.
