Molde var tross alt et av landets mest framgangsrike lag etter å ha rykket opp i øverste serie 1974. I sin første sesong tok de sølv. 1977 tok de bronse.
Molde stilte med flere landslagsspillere. Harry Hestad, Jan Fuglset, Åge Hareide og Torkild Brakstad var alle med på Aksla denne kvelden.
Kampen begynte med en skikkelig kalddusj for storfavorittene. Knapt to minutter var spilt da Harald Thorsen enkelt satte ballen i mål bak Molde-keeper Inge Bratteteig, etter et flott innlegg fra Tobben Eidskrem.
600 tilskuere syntes det var stor stas. De trodde nok ikke det skulle være noe annet enn en artig start, med et hederlig trøstemål. Men det gikk bare 11 minutter, så var stillinga 2–0. Tobben Eidskrem utnyttet en grov forsvarstabbe.
Nå ble det alvor. Molde kjørte på det beste de kunne, men Rollons forsvar spilte sitt livs kamp. Det samme gjorde Endre Storøy. 20 minutter før slutt klarte endelig Jan Fuglset å putte ballen forbi den glimrende Rollon-keeperen.
For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.
Da var det neppe mange som regnet med at ledelsen ville holde kampen ut.
Men til tross for kolossalt press og en haug med cornere, klarte ikke Molde å score flere.
De ble rubrisert som «Verdenskjent, men svigermors mareritt»
Spillerne stakk av i sine nye sponsorbiler fortere enn svint, de dusjet ikke engang.
Rollon stilte omtrent slik: Endre Storøy, Steinar Skodje, Gunnar Hagen, Akken Skuggen, Jens Olsvik, Frode Ramsvik, Lars Espenakk, Dagfinn Fredriksen (far til nåværende AaFK-trener), Ole Martin Korsbrekke, Torbjørn Eidskrem, Harald Thorsen, Kjell Røsvik.
Bobo Aam var i militæret. Han var en av Rollons beste, men ble ikke hentet hjem til kampen. På bildet ser vi bak f.v. trener Jarle Kleive (død), Jens «Jessen» Olsvik, Nils «Akken» Skuggen (død), Gunnar Hagen (far til dagens lagkaptein). Bak t.h. oppmann Ola Kleive, foran ham Vidar Olsen (død) og Lars Espenakk. Framme f.v. Torbjørn «Tobben» Eidskrem, Frode Ramsvik. Aller fremst Endre Storøy. Så vigringene Steinar Skodje og Helge Røsvik. Helt til høyre Ole Martin Korsbrekke.
Og nå er det førti år siden ...