Han tok over som kulturhusleder i Ålesund 1. november 2014. Nå har Pareliussen forfattet et sju sider langt skriv om kulturhusene i byen, der han tar til orde for å endre driftsmodellen til kulturhusene Arbeideren og Parken.

I 1998 ble det laget en driftsmodell som siden har stått urørt. Mandag blir saka lagt fram for Kultur- og oppvekstkomiteen i kommunen.

Mer konkurranse

Pareliussen peker på at konkurransesituasjonen til kulturhusene har endret seg radikalt siden Parken kulturhus var nytt.

Flere kommuner i distriktet har bygget store kulturhus med samme funksjon som Parken. I Ålesund har private aktører som Teaterfabrikken og Terminalen kommet til.

Driftsmodellen som brukes i Ålesund fungerer slik at man lar brukere booke seg inn fritt. De betaler en fast sats og styrer innholdet selv.

– Dagens «først til mølla»-prinsipp, hvor det er opp til leietakere utenfra å leie seg inn, gjør at det er helt tilfeldig hva som kommer på plakaten, sier Pareliussen, og legger til:

– På denne måten blir hvert sesongprogram helt vilkårlig. Dermed blir det vanskelig å drive skikkelig publikumsutvikling, fordi målgruppene ikke finner interessant innhold i kulturhusene med jevne nok mellomrom.

Unntak for lokale

I stedet for dagens driftsmodell ønsker Pareliussen at hvert arrangement skal ha individuelle avtaler basert på forestillingens potensial og kostnadsnivå. Han påpeker at slike individuelle avtaler er modellen som praktiseres av de aller fleste kulturhusene i landet nå.

– Et unntak kan være det lokale kulturlivet, som bør reguleres for å sikre likebehandling.

Merkevarebygging

Med den nye driftsmodellen mener Pareliussen at det blir enklere å drive merkevarebygging av kulturhusene i Ålesund.

– Vi må i større grad ta hensyn til de ulike forstillingenes utgangspunkt og potensial, og samtidig se helheten i en sesong. Hvis vi kan lykkes med å skape et program som har en retning og en tanke bak, og som kan sikre at ulike målgrupper finner noe interessant med jevne mellomrom, vil det være enklere å trekke publikum oftere tilbake i salen, mener han.

Pareliussen vil rett og slett ha en større styring på hvilken profil de ulike husene, og sesongene, har.

– Vi må gjøre som andre kulturhus – gå eksterne aktører i møte og forhandle individuelt med dem etter en faglig vurdering.

«Barnas kulturhus»

I tråd med dette ønsker Pareliussen å rendyrke profilen til Arbeideren og Parken i større grad enn i dag.

Arbeideren vil han, i samarbeid med Barneteatret, i større grad gjøre til «Barnas kulturhus». Parken mener han er naturlig at retter seg mer mot et voksent publikum.

– Foruten lokale kor og janitsjarmusikk, er Parken uovertruffen som scene for klassisk musikk, teater og scenekunst, humorforestillinger og konserter med populære artister ment for et sittende publikum.

Bedre økonomi

I tillegg til at den nye modellen både vil gagne publikum og artistene, mener Pareliussen at den også vil være mer økonomisk lønnsom for kommunen.

– Som et eksempel kan jeg si at det vil være mulig å øke inntjeningspotensialet med 300 prosent for enkelte populære artister som spiller for fulle hus.