Sist uke tvitret Fjordman om flere ting, som Rijksmuseem i Amsterdam, Kypros og Per Fugelli. Han offentliggjorde også et lengre essay med kritikk av boka «Høyreekstremisme. Ideer og bevegelser i Europa» som ble gitt ut i desember 2012. Bokas kapittel om Fjordmans radikalisering ble skrevet av Vidar Enebakk, tidligere forsker, nå førstekonservator ved Norsk teknisk museum i Oslo:
– Fjordman kaller deg inkompetent?
– Det er greit. Det er ikke riktig, men han har lov til å mene det. Fjordman er ikke farlig. Han er bare vanskelig diskutere med, sier Enebakk.
Ikke fordømme
Han mener det er riktig å skrive om Fjordman:
– Det boka om høyreekstremisme og Simen Sætres kommende bok om Fjordman har til felles, er at de forsøker å forstå framfor å fordømme Fjordman. Fjordman skal ikke klistres til Breiviks handlinger, selv om de to deler holdninger. Vi må i stedet se Fjordmans forfatterskap for seg, og se det publikummet han faktisk har, sier han.
– Fjordman er en ledende ideolog og representant for en internasjonal bevegelse. Derfor er han interessant, uavhengig av 22. juli. Fjordman motsier seg selv når han kritiserer pressen og forskere for å koble han til terroren, samtidig som han selv skriver essays og bok om forholdet til Breivik, sier Enebakk.
Mer moderat
– Har Fjordman endret seg?
– Tonen er endret. Han skriver ikke like dystert og dystopisk om undergang som han gjorde like før 22. juli. Og så er mye av magien rundt Fjordman brutt etter at det ble kjent hvem han er. Det er vanskelig å være like ekstrem når en skriver under eget navn, sier Enebakk.
– Men jeg har aldri sett at han har gått tilbake på noe av det han har skrevet, og da blir det jo stående. Han har heller ikke innrømmet at jo, det er han som har skrevet 45 av kapitlene i Breiviks manifest. Det burde ikke være farlig å si det, for det er fakta. Jo mer som avdekkes om Fjordman, jo vanskeligere vil det være for han å fortsatt flykte fra sine egne formuleringer. Det tror jeg han egentlig har skjønt, sier Enebakk.
Ser samme Fjordman
Øyvind Strømmen, journalist og forfatter av bøkene «Det mørke nettet» og «Den sorte tråden», ser ikke at Fjordman har forandret seg etter 22. juli:
– Jeg ser lite endring. Det nye er at folk vet hvem han er. Tidligere var han mest opptatt av kulturhistorie, men etterhvert har rasetenkning blitt mer og mer framtredende. Han har ikke blitt mer ytterliggående etter 22. juli. Men det skal også godt gjøres. Når det er sagt er det en tydelig forskjell på hva han skriver på nett, til sitt eget publikum, og hva han har skrevet i leserinnlegg i norske aviser.
– Noe av det mest ytterliggående han har skrevet er fra mai 2010. Da beskrev han demokratiet som et verktøy som kan byttes ut med andre verktøy hvis det ikke lenger fungerer, noe han langt på veg uttrykker at det ikke gjør. Det finnes folk der ute som ser på han nærmest som en profet. Lesere samler inn penger til han. Jeg tror han vil fortsette å skrive så lenge han har det publikummet.
Ideene viktigst
– Han opplevde nok helt klart det som skjedde på Utøya som forferdelig. Men det har ikke gjort at han har endret seg politisk, sier Strømmen.
– Tror du en slik endring vil komme?
– Det er ingenting som tyder på det nå. Skulle han komme på andre tanker etter hvert, får han det tøft.
– Er det riktig å skrive bøker om Fjordman?
– Det kommer an på boka. Jeg har lest Simen Sætres bok, og synes han har løst det godt. Han forteller om mennesket Peder, men også om ideene til Fjordman. Det er bra at ideene ikke kommer i bakgrunnen. Fjordman er en sentral ideolog i en internasjonal bevegelse. Ideene har fått konsekvenser, sier Strømmen.
Fjordman selv ønsker ikke å kommentere saken overfor Sunnmørsposten.
