«Forutsigbart røykteppe fra Fiskebåt»

Konkurranse: Kristin Alnes, fagsjef Sjømat Norge, mener at norsk fiskeindustri må få mer forutsigbar tilgang til råstoff gjennom auksjonssystemet.  Foto: Norsk Sjømata

Meninger

Gjennom et sammensurium av ulike påstander munner Audun Maråks innlegg i fiskerimedia nylig ut i en konklusjon om at Sjømat Norge ønsker fisk til redusert pris til bearbeidingsindustrien. I hvilken verden befinner Audun Maråk seg?

Fiskebåt viser liten forståelse for situasjonen for sine medlemmers viktigste kunder, og bringer ikke noe annet til torgs enn utslitte argumenter: Fiskeflåten må fortsatt få tilpasse seg slik det passer den best, og så får bearbeidingsindustrien i Norge henge med etter beste evne.

Sjømat Norge har prøvd å rette oppmerksomhet mot at det har skjedd strukturelle endringer i fiskerinæringen, og at dette endrer konkurransesituasjonen om den norske fisken. Videre mener vi at tilgang på råstoff og like konkurransevilkår er sentrale forutsetninger for å øke bearbeidingen av fisk i Norge. En stadig mindre andel av fisken bearbeides i Norge. Sjømat Norge mener denne utviklingen både kan og bør reverseres. Fiskebåt synes ikke å være nevneverdig bekymret for hvilke verdier og aktivitet det norske råstoffet skal gi for samfunnet utover fiskebåtrederienes egne inntekter.

Det er tydeligvis vanskelig for Fiskebåt å akseptere at det i stor grad er strukturelle endringer på flåtesiden som har endret terrenget. Struktureringen har gitt mer konsentrasjon av kvoter og større rederi. Vi har fått en fiskeflåte som har god lønnsomhet og en sterk posisjon. Stadig flere kvoteeiere ser seg tjent med å selge fisken selv. Rederiene etablerer egne salgsselskap og eksporterer egen fisk.

Dette gjelder ikke bare i havfiskeflåten, også kystrederiene etablerer virksomhet på land. Samtidig er det norske lovverket innrettet slik at fiskeindustrien ikke har samme mulighet til å integrere mot fiskeflåten og et sikrere råstoffgrunnlag.

(innlegget fortsetter under)


Råstoffet fra villfiskflåten:

«Dersom en stadig mindre andel blir solgt på auksjon, vil markedsplassen tape sin betydning»

Audun Maråk mener at kritikken fra Sjømat Norge om at fisk går utenom auksjonssystemet og blir foredlet og solgt av fiskerne sjøl, utgjør en svært liten kvoteandel.

Når mer fisk blir overtatt av kvoteeierne, blir mindre råstoff tilgjengelig for industrien. Auksjonene av fryst fisk undergraves av utbudspriser som ikke har noen markedsmessig forankring. Industrien blir i økende grad prisgitt de disposisjoner den enkelte kvoteeier velger å ta.

Sjømat Norge er ikke imot konkurranse, slik Audun Maråk insinuerer. Internasjonal konkurransekraft er en absolutt forutsetning for å drive fiskeindustri i Norge, og norske fiskeindustribedrifter konkurrerer hver eneste dag. Vi tror heller ikke at det utelukkende er den tradisjonelle fiskeindustrien som er garantist for lønnsom bearbeiding av råstoffet. Det er bra at vi har en lønnsom flåte, og fint at fiskerne også ser et potensial i fiskeindustrien. Men det må være lik konkurranse om råstoffet. Det er den beste som bør vinne råstoffkampen. Kampen kan ikke være forutbestemt av at noen allerede har fått en rettighet og eier fisken. Vi må gi norsk fiskeindustri mulighet til å være med i konkurransen om det norske råstoffet på like vilkår.

Det er derfor etter vår oppfatning behov for å se på både omsetningssystemet og konkurransesituasjonen på land. I dag er det kvoteeierne selv som bestemmer om de vil tilby fangsten til norsk industri. Unntaket er torsketrålerne med leveringsplikt, hvor dette er regulert i forskrift. Videre er det fiskernes egne salgslag som styrer auksjonssystemet. Det er derfor nødvendig å vurdere hvordan norsk råstoff på en forutsigbar måte bør tilbys norske fiskeindustribedrifter – gjerne i konkurranse med utenlandske konkurrenter.

Sjømat Norge etterlyser en saklig debatt om hvordan vi i Norge skal sikre at vi også i framtiden har en sterk fiskeindustri og unngår en stadig økende eksport av ubearbeidet fisk. Vi tror faktisk det er fullt mulig å bearbeide langt mer fisk i Norge, både torsk og laks og andre arter. Det er et mål vi tror både politikere, fiskere og Fiskebåt bør kunne slutte seg til. Men dette kommer ikke av seg selv, og like konkurransevilkår for bedriftene i fiskeindustrien er et viktig steg på vegen.