Og med ståsted i Molde har man så selvsagt også fulgt opp med vinklingen om at dette hemmer utviklingen i fylket, og fått fatt i et utvalg unge og eldre politikere som samtlige er enige. Også Romsdals Budstikke på lederplass – selvsagt!

Hvilke nyheter!

Det er over 500 år siden Sunnmøre dukket opp på kartet som et egennavn, og siden har vår del av landet vært omtalt henholdsvis som Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre – og seinere også som Romsdals Amt og Møre og Romsdal fylke.

At folk på Mørekysten først og fremst føler tilhørighet i de tre ulike fogderiene er altså ingen nyhet, ei heller ingen ny «oppfinnelse». Og at dette nå er i ferd med å dø ut, slik mange spesielt i Romsdal håper på, er nok en rimelig urealistisk drøm.

Det Romsdal Budstikke IKKE spør om eller undersøker nøyere er ÅRSAKEN til at det tidvis er strid mellom disse tre fogderiene. For man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå at fogderistriden kan være hemmende. Og dette vil nok ikke bli mindre følbart når vi etter år 2020 vil være innbyggere i et av landets minste fylker og fylkeskommune.

Hva kan gjøres for å dempe de geografisk betingede motsetningene? Hva kan og bør gjøres for å få lagt en demper på fogderistridene framover?

Møre og Romsdal er ikke den eneste regionen – som det nå skal hete – hvor man registrerer betydelig uenighet mellom de ulike geografiske områdene innenfor enheten. Sånn er det – og slik vil det nok alltid være – nær sagt på alle klodens små eller store flekker.

Hos oss forsterkes dette av at man på den nordre delen føler seg kulturelt mest hjemme sammen med trøndere, mens vi på Sunnmøre definitivt mener å være en del av Vestlandet både i lynne og næring. Dette er nedarvede forhold gjennom hundrevis av år som vi ikke tror viskes vekk med det første. Og dermed er det også vanskelig å bygge opp en felles Møre og Romsdal-holdning. Vi er vestlendinger eller «reserve-trøndere» - nordmøringer, romsdalinger eller sunnmøringer - har du hørt om en møre og romsdaling?

Den andre og klart viktigste årsaken til fogderistridene er imidlertid den skjevfordelingen av ressursene som gjennom årevis har skjedd innenfor våre fylkesgrenser.

Faktum er at over halvparten av innbyggerne i Møre og Romsdal bor på Sunnmøre, nærmere bestemt 54 prosent. Og andelen er økende. Men tilsvarende andel av de offentlige midlene kan vi sunnmøringer se langt etter. For eksempel skal det legges ned hundrevis av millioner kroner til ny opera i Kristiansund. Molde får årlig mange millioner til både Teatret Vårt og jazzfestival. Hva havner på Sunnmøre?

Det som virkelig har satt «fyr på» fogderistriden de siste årene er striden nordpå hvor det ble bestemt at fellessjukehuset for Nordmøre og Romsdal selvsagt skulle ligge innenfor Moldes kommunegrense. Til nordmøringenes forståelige sinne, for å si det ytterst forsiktig.

Det naturlige valget hadde vært – som for noen år siden – at man hadde ett sentralsjukehus i Ålesund med sterke og mange spesialiteter som her er bygd opp, og så gode lokalsjukehus i både Kristiansund, Molde og Volda. Vurderer man befolkningstettheten og geografiske avstander samlet er som kjent Møre og Romsdals midtpunkt på Solnør i Skodje kommune. Men den ble for tung å svelge på Molde!

Og så lenge som man fra Fylkeshusene fortsatt tenker og handler å grunnlag av holdningen om tre likestilte fogderier med tre jevnstore tyngdepunkter i Kristiansund, Molde og Ålesund, så vil fogderikampen fortsett!

Randi Karin Asbjørnsen og Hans Kjetil Knutsen for Sunnmørslista, Tverrpolitisk liste for Sunnmøre.