I en reportasje i Sunnmørsposten onsdag kunne vi fortelle om Borgund videregående som er plukket ut til å delta i pilotprosjekt med NAV-rådgivere på skolen.

Rådgiverne blir tilgjengelig på skolen fire dager i uka, og kan dermed enkelt kontaktes. Ved at rådgiverne samarbeider med skolens helsesøster i teamet som følger opp elevene, styrker man det forebyggende arbeidet.

Personlige problemer

Det starta for vel fem år siden da elevtjenesten ved Borgund videregående begynte å studere årsakene til at elevene droppet ut av skolen. Det var sjelden faglige årsaker til frafallet, men oftere personlige problemer som hadde lite med skolen å gjøre.

Skolen så at behovet for helsesøstertjeneste var mye større enn de to dagene kommunen kunne tilby. Det ble funnet en løsning hvor man brukte av lærernes budsjett til å kjøpe ei halv helsesøsterstilling fra Ålesund kommune.

Løsningen vitner om stor vilje, både fra ledelse og lærerstab, til å satse på elevenes beste. Ved at skolen dekker halvparten av utgiftene, kan helsesøster være på skolen hver dag hele skoleåret.

(saken fortsetter under bildet)

Samarbeid

Færre elever har droppet ut av Borgund etter at skolehelsetjenesten og det tverrfaglige samarbeidet rundt elevene ble styrket. Dette er blitt lagt merke til, og arbeidet ble omtalt i en artikkel i Tidsskrift for helsesøstre i januar i år.

I myndighetenes arbeid med å redusere frafallet fra videregående skole er det fokusert mye på teoretiske fag og faglige krav.

Men så viser forskning - og erfaringer fra Borgund - at det ofte er helt andre ting enn selve skolen som gjør at ungdom faller fra. Det kan være bekymringer om økonomi, rusproblemer eller vanskelige familieforhold.

Savner voksne

Forsker Gro Ramsdal ved Høgskolen i Harstad gjennomførte for et par år siden en undersøkelse blant ungdom som hadde droppet ut og trengte hjelp fra NAV.

I et intervju med nettstedet forskning.no forteller Ramsdal at det som preget mange av disse ungdommene var fraværet av stabile voksne i oppveksten. De følte seg sviktet. Mange opplevde at det ikke var plass til dem når foreldre etablerte nye familier, og de ble overlatt til seg selv. Andre slet med mobbing og ensomhet.

Her finner du kommentarene i Sunnmørsposten

Flere unge uføre

Statistikken viser at stadig flere ungdommer blir uføre. Stavanger Aftenblad gjorde dypdykk i tallmaterialet i sommer, og fant at antall unge uføre i juni i år var 6.000 høgere enn i samme måned for sju år siden.

Den gang var 1,1 prosent av dem mellom 18 og 29 år uføre, og i dag er andelen 1,6 prosent. Det utgjør totalt 13.657 personer.

Direktør i NAV Rogaland, Truls Nordahl, uttalte til Stavanger Aftenblad at mellom 30 og 40 prosent av disse unge neppe hadde blitt uføre hvis noen hadde tatt grep på et tidligere tidspunkt. Den typiske historien er barn som sliter psykisk i barneskole og ungdomsskole, og som ikke får hjelp i tide.

Problemer som kunne ha vært løst mens de var små, vokser seg store og uløselige. I stedet for å forebygge, blir det brukt store summer på å reparere.

Sløsing

Svært få av dem som blir uføretrygda i ung alder, klarer å komme tilbake til arbeidslivet. Tragisk er det, ikke bare for den enkelte som faller utenfor - men også for samfunnet som går glipp av store menneskelige ressurser.

Prosjektet med NAV-rådgivere i skolen blir viktig for å utfylle den tjenesten som skolene kan tilby i dag.

Borgund er pilot i Møre og Romsdal, og prosjektet er initiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Rådgiverne kan hjelpe både med praktiske ting, og gi råd om arbeidsliv.

Følg Sunnmørsposten debatt på Facebook

Tilfredse

En undersøkelse gjennomført av Utdanningsdirektoratet viser at Borgund videregående skole skårer høgere på tilfredshet med skolehelsetjenesten enn ellers i landet. Helsesøsteren ved skolen har tidligere gjennomført anonym spørreundersøkelse som forteller at elevene syntes det er lett å komme i kontakt med helsesøster.

På spørsmål om hvor elevene ville ha søkt hjelp dersom de ikke hadde fått tak i helsesøster, så svarte noen at de hadde ingen andre å gå til. Det gir grunn til ettertanke.

Ofte er det så lite som skal til, for å gjøre en stor forskjell. Å spare penger på å sløyfe helsesøster og andre forebyggende tjenester, kan bli uhyggelig dyrt for samfunnet.