Det er i år 15 år siden AaFK for første gang klarte å klatre opp på øverste podie i divisjons-systemet i Fotball-Norge – nemlig eliteserien.

Og vegen videre etter 2003 har vært tidvis tornefull, men også fylt av nydelige opplevelser.

Hvem husker vel ikke cupfinalene i 2009 og i 2011? AaFK er på en celeber liste av klubber som har vært i cupfinalen og ikke tapt. Hødd er også på den lista! Når det gjelder AaFKs to finaler husker vi Ullevaal kledd i oransje begge gangene, både moldenserne og bergenserne ble herjet med på tribunene. Og tidvis på banen også.

Men det har vært tunge stunder også. Og tyngre enn den novembersøndagen i 2003 går det nesten ikke an å få det, som AaFK-patriot. AaFK vant den aller siste kampen i sesongen 2–0 mot Bryne, og alle trodde at kontrakten var berget. Den kontrakten som AaFK hadde kjempet i 90 år for å få anledning til å fornye.

Den sure Tromsø-scoringen

Men mange minutter på overtid gjorde AaFKs bunnrival Tromsø 1–0 mot mektige Rosenborg på Lerkendal, og sendte AaFK på «haudet» ned igjen. Så urettferdig det føltes! Og turen ned fra byfjellet ble ekstra lang denne høstdagen, svinesteika smakte ikke som før da vi kom hjem.

For å bli ferdig med elendigheta så ble det nedrykk i 2005 også, men da var ikke dramatikken like stor. Da var AaFK for dårlige, om ikke så mye.

Men gledesstundene har vært atskillig flere. AaFK har til og med imponert ute i Europa, med flere fine skalper. Som da svenske Elfsborg med flere landslagsspillere kom til Color Line Stadion og fikk oppleve hvor god Michael Barrantes var. AaFK slo svenskene 4–0 – egentlig en knallsensasjon!

Liv og røre

Vi har fulgt med klubben i storm og stille – skjønt stille? Det har som regel vært noe som har rørt seg i klubben hvert eneste år. Med ny stadion i 2005, der det ble et voldsomt oppstyr rundt statua av John Arne Riise som kom opp. Trener Normark syntes at en «guttunge» ikke burde få en statue, noe som fikk mamma Berit Riise til å tenne på alle plugger. Og det er ikke få.

Så fikk etter hvert Normark sparken, og Per Joar Hansen kom inn og klarte å holde AaFK oppe for aller første gang. Før han dro herfra. Perry fikk også Dede Anderson-forsvinningen midt i fanget som AaFK-trener. Søren Åkeby ble en parentes som trener, og inn kom Kjetil Rekdal.

Rekdal-epoken

Og da var vi sikret avistitler og baluba i en del år. Og Kjetil leverte, helt fra han berget AaFK i playoffkampene mot Sogndal høsten 2008. At Reka er tidenes mest suksessrike AaFK-trener er ubestridt, men alt det andre som fulgte med ham kunne helt sikkert Henrik Hoff og ledelsen ha unnvært. Men moro var det!

AaFK har vært helt oppe på 4. plass i eliteserien – og det er flott levert. Men som regel har vi måttet kikke litt over skuldra til hvor bunnlagene befant seg når høsten kom. Men det har gått fint, helt siden siste nedrykk i 2005.

Hvor går AaFK nå? Hvor er AaFK om 15 nye år? Vanskelig å spå, men at klubben skal kunne klare å holde seg oppe i 15 nye år på rappen høres vanskelig ut. At klubben vil sjarmere Fotball-Norge en rekke ganger i løpet av de neste 15 årene er jeg overbevist om.

Et siste ønske til trener Trond Fredriksen: Slå Molde FK i serien i år – det er 14 år siden sist!