Denne helga sparkes kultursommeren for alvor i gang i Nordvest. Samme helg går Ålesund Live, Kammermusikkfestivalen og Giskespelet av stabelen. Bare for å nevne noe. Som jeg før har sagt på kommentarplass: De som sier at det ikke skjer noe på kulturfronten i Ålesund og omegn kan bare gå og legge seg. For her skjer det mye. Av og til så mye at man kan få et luksusproblem med å velge hva man skal prioritere å få med seg.

Aktivitet skaper aktivitet

Jeg tror at jeg har mange med meg når jeg sier at Momentium har bidratt svært positivt for kulturtilbudet i regionen vår. Da gründerne Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård starta opp for ni år siden, var det avdanka omkvedet «det skjer ingenting her» mer passende for kulturbyen Ålesund enn det er i dag. Nå må kulturaktørene nærmest knive om publikums gunst. En ting er alt Momentium har generert av aktivitet. I tillegg blomstrer kulturlivet på nesten alle andre fronter. Kanskje er det slik som Ante Giskeødegård selv sier, at aktivitet skaper aktivitet.

Krusninger

Likevel har ikke kulturgründerne i Momentium seilt inn i jugendbyen uten å skape krusninger på havoverflata. For litt over to år siden skrev jeg selv en sak med tittelen «– Terminalen støvsuger markedet». Da var flere utelivs- og kulturaktører oppgitte over at Terminalen ble heiet fram, og mottok støtte, mens de andre pent måtte klare seg selv. En av aktørene som uttalte seg, Helge Johansen, mente det var ulike konkurransevilkår. Nå har han, etter det vi erfarer, valgt å selge ett av sine restauranthus, Bocca, nettopp til Momentium.

Så sent som i april i år, sto driveren av utestedet og restauranten Ta det piano, Kjetil Jeppesen, fram i Sunnmørsposten og klagde sin nød over kommunale nei til prosjekter han har ønsket å starte opp. Han får avslag etter avslag samtidig som han observerer at Momentium får gjennomslag for det meste de ønsker å gjøre.

Det kan bemerkes at rockebaren Vega, som nesten lå vegg i vegg med Terminalen, i 2015 stengte dørene, etter åtte års drift. Og det kan nevnes at kunstaktørene i Aggregat atelierfellesskap hadde inne en søknad om å legge virksomheten sin til den gamle tollbua, der Momentiums Molo Brew snart skal åpne opp. Valget falt på bryggeri fordi kommunen mente Momentium hadde en bedre finansieringsplan.

Likevel nådde vel misnøyegrafen i Momentiums ålesundshistorie toppen da det kom fram at kommunen hadde leid inn representanter fra selskapet som konsulenter til prestisjeprosjektet The North West. For fantes det ikke andre, kompetente, aktører som likeså godt kunne vært brukt? Og hvorfor skulle Momentium få betalte oppdrag fra kommunen helt uten at andre ble spurt?

Klønete

Nå skal ikke jeg påstå at Momentium er ansvarlige verken for at Bocca blir solgt eller at Vega ble lagt ned. Her spiller langt flere forhold inn. Men jeg vil påstå at stormen rundt The North West, med Momentium midt i grøtfatet, var særdeles klønete håndtert av kommunen. Summa summarum blir inntrykket at Momentium er klassens gullunge i forhold til Ålesund kommune. Og for å fortsette skolemetaforen: at noen er gullunge er ingen tjent med. Minst av alt gullungen selv.

Momentium trengte muligens litt ekstra omsorg i begynnelsen. I startgropa var de fugleungen i redet som trengte hjelp til å fly. Den tida er for lengst forbi. Momentium kan fly på egen hånd nå, men i mellomtiden har kanskje andre fugleunger fått behov for omsorg og velvilje.

For å slutte sirkelen: Ja, hele regionen kan takke Momentium for kulturopplevelser som kommer som perler på ei snor. Ikke bare hver sommer, men året rundt. Likevel: mangfoldet må dyrkes. Små og store aktører trenger plass og rom til å fungere side om side slik at kulturlivet kan fortsette å blomstre. Som kjent har alle elevene i klassen behov for å bli sett, ikke bare gullungen.