Gud gir dem en mulighet til å synliggjøre at de tilhører ham og vil ta imot den beskyttelsen han tilbyr dem.
Et lam må slaktes og blodet strykes på bjelken over døren og på dørstolpene. Da passerer straffen forbi og livet berges.
Det fortsetter med fortellingene fra Det nye testamente om Jesus. Han som kom for å synliggjøre Guds kjærlighet gjennom alt han sa og alt han gjorde. Jesus som ble født for å dø. Han som kalles Guds lam og til slutt ble ført bort for å slaktes.
Filmen «The Passion of the Christ» synliggjorde brutaliteten i lidelsen de siste timene Jesus levde. Straffen rammet hardt.
Der stoppet Mel Gibson sin filmfortelling, men Guds store fortelling stanset ikke der. Påskefortellingen stanser fortsatt ikke der.
I påsken settes livet og døden opp mot hverandre – samtidig som de veves sammen. Fornedrelse og død. Nederlag og seier. Uten livet, ingen død. Uten døden, intet liv.
Hvordan formidler vi at Guds store fortelling handler om kjærlighet til oss mennesker? En kjærlighet som hadde en pris – for ham – ikke for oss. Hvordan kan det gi mening at Jesus er Påskelammet med stor P som ble ofret en gang for alle? At vi er elsket helt til døden på et kors? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om det verken kan eller skal gi mening i vår tid, eller om det spørsmålet bare må få ligge. Få passere forbi ubesvart. Påskens store fortelling lar seg ikke forklare på fornuftig vis, for den handler om Jesus oppstandelse fra de døde – og vår. Oppstandelse og evig liv.
Kirken har helt siden den første kristne påsken ustanselig gjort det Jesus ba oss om for at alle mennesker skal få tilhøre ham og ta imot det livet han har å gi. Påskemysteriet synliggjøres hver gang noen døpes.
Når korset tegnes på den som døpes. Liten eller stor. Og forbindelsen knyttes til Jesu død og oppstandelse. Og det skjer når nattverdens vin; påskelammets blod, og brødet med korset; livets brød, bæres fram.
Når vi gjør det han ba oss om å gjøre. Bruker ordene som Jesus brukte da hans spiste sitt siste måltid sammen med flokken han hadde rundt seg. Ordene han ba oss bruke. Det er det store påskemysteriet. Den store påskefortellingen om død og om liv.
Det er en setning fra evangeliet etter Johannes (kapittel 3, vers 16) som kalles den lille bibel: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Det er ord som leses i kirken når noen døpes og når noen gravlegges. Setningen etter lyder: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Når straffen passerer og ikke rammer, er det på grunn av kjærligheten. Kjærligheten som beskytter. Kjærligheten som berger liv. Kjærligheten som gir nytt liv. Guds kjærlighet.
