Fire kvinner, Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen, er valgt ut som de fire viktigste kvinnene i kampen for allmenn stemmerett i forbindelse med jubileet. Men de kunne ikke oppnå noe alene. Kravet om stemmerett engasjerte kvinner over hele landet.

Emma Thornes var en av dem som sto i fremste rekke lokalt. Som 26-åring var hun med på å stifte den første kvinnesaksforeninga i Ålesund i 1898. Hun var ei lita kvinne med ei stor og kraftfull stemme, radikal venstrekvinne og kvinnesakskvinne.Samme år som Fredrikke Marie Qvam etablerte landskvinnestemmerettsforening nasjonalt, ble det dannet lokallag i Ålesund, med Emma Thornes som formann. Thornes var også med på å stifte sanitetsforening, var medlem av bystyret og tok initiativ til Fødehjemmet i Ålesund. Men selv om hun var en sentral politiker i Ålesund i 40 år, fantes det knapt spor etter Emma i byhistoriske verk, før historiker Aud Farstad skrev en artikkel om henne i boka «100 år – 100 navn».

Fellesskap

Thornes er ei av mange kvinner som har gått foran og vist veg for andre. Da Sunnmørsposten i år 2000 skulle gi ut boka om 100 personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet, var det langt lettere å finne menn enn kvinner. Slik er det ofte. Kvinners innsats er gjerne mindre synlig, men ikke mindre viktig av den grunn.

Kvinner er ofte sterke representanter for store grupper.

Avholdssaken

I boka om 100 navn i nordvest er det blant annet en artikkel om Petrine Stafset som var lærerinne i folkeskolen, og som ble første kvinnelige varaordfører i Ålesund i 1925. Petrine Stafset var opptatt av å skape bedre oppvekstvilkår for barn og unge, og hun engasjerte seg særlig i avholdssaken. Hun så at det først og fremst var kvinner og barn som blei ramma av alkoholmisbruket, og hun opplevde det som en samfunnsplikt å kjempe for avhold. For henne var dette en måte å ta parti med de svakeste. Artikkelforfatter Harald Grytten skriver at hun var en verdig representant for de mange dyktige, idealistiske kvinnene som valgte å engasjere seg politisk.

Derfor ble det et viktig strategisk grep for dem som kjempet mot brennevinssalg, å sikre kvinnene rett til å delta i disse avstemningene. Kampen mot rus førte til at det ble dannet egne avholdslister ved kommunevalga, og på disse listene sto kvinnene sterkt. Flere kvinner markerte seg som de beste talerne mot rusmisbruk, og på denne måten kom de aktivt inn i samfunnsdebatten.

Misjonsfeminisme

At misjonsforeninger fikk en viktig rolle i kampen for kvinnelig stemmerett, er mer ukjent. Derfor var det svært interessant å lytte til professor i historie, Inger Marie Okkenhaugs foredrag på Aalesund Museum lørdag. Seminaret ble arrangert av Møre og Romsdal fylkeskommune og Historisk Forening som del av markeringen av Stemmerettsjubileet.

Professoren pekte på at misjonen spilte en avgjørende rolle da kvinner begynte å organiserte seg her til lands. Misjonsforeningene ble sosiale samlingssteder, samtidig som de mobiliserte til innsats for andre. Arbeidet for å bedre kvinners rettigheter og innflytelse gjaldt ikke bare norske kvinner. Modige kvinner reiste til fjerntliggende strøk, bygde opp sjukehus og skoletilbud, og gjorde en imponerende innsats, særlig for barn og kvinner. Religionshistoriker Lisbeth Mikaelsson har kalt dette for misjonsfeminisme.

Gjennombrudd

Det Norske Misjonsselskap, en forsamling av bare menn, ga kvinner stemmerett i 1904, flere år før norske kvinner oppnådde full statsborgerlig stemmerett. Okkenhaug peker på at dette var et gjennombrudd for kvinners deltakelse i den offentligheten som de kristne organisasjonene utgjorde i samfunnet på den tida. Og i vår del av landet sto misjonsarbeidet sterkt. Kvinner strikka, hekla, sydde og lodda ut gjenstander på basarer. Organiseringen av dette arbeidet, ble etter hvert et mønster for andre typer kvinneforeninger, også ikke-religiøse humanitære og sosiale foreninger.

At kvinner organiserte seg i misjons- avholds og kvinnesaksforeninger, ble derfor en viktig etappe på vegen mot allmenn stemmerett, ifølge historiker Eivind Hasle. Dette er ny kunnskap for mange, og er med på å fylle ut blanke kapitler om kvinners historiske innsats.

Samarbeid

I dag skal stemmerettsjubileet feires over hele landet. I Ålesund har sju kvinnelige politikere gått sammen om å invitere til fest. Det lover godt. Selv om mye er oppnådd de siste 100 åra, så er det fortsatt mer som står igjen. Ikke minst i forhold til kvinner i andre land, som mangler grunnleggende rettigheter. Som retten til skolegang, retten til å ytre seg, retten til å delta i frie valg.

Du er velkommen til å si din mening i kommentarfeltet under denne artikkelen – og gjerne trekke fram lokale, historiske personer som bør hedres på en dag som denne. Gratulerer med dagen til alle, både kvinner og menn.