Mange unge vegrer seg for å gi uttrykk for hva de mener. De er redde for å bli satt i bås, bli stemplet og misforstått. Det gjelder særlig hvis man har meninger som går på tvers av det flertallet mener. En undersøkelse gjennomført av NRK viste at nær halvparten av unge mellom 10 og 39 år ikke ga uttrykk for meningene sine i frykt for reaksjoner. De fryktet personlige angrep og utestenging av sosiale fellesskap. Hvis stadig færre våger å gi uttrykk for hva de mener, får vi en fattigere offentlig debatt, og et svekket demokrati. Det taper vi alle på.

Prosjektet Unge stemmer er ledet av vår debattjournalist Inger Johanne Ruset. Hun har allerede gjennomført flere møter med ungdomsråd på Nordvestlandet, og gitt unge tips om hvordan skrive leserinnlegg. Når vi inviterer aldersgruppa 13 til 30 år til skrivekonkurranse, er det blant annet fordi vi har svært få bidragsytere under 30 år på våre debattsider, og vi ønsker et mangfold av stemmer.

Olaf Sandvig var bare 27 år da han etablerte «Søndmørsposten» i 1882. Han gjorde det i ren frustrasjon over at han ikke fikk på trykk leserinnleggene sine i de andre avisene som kom ut i Ålesund. Sandvig argumenterte for at Norge måtte komme seg ut av unionen med Sverige, men det var et svært omstridt standpunkt på den tiden. Faktisk var det så mange som ble så provoserte, at avisa måtte pakkes inn i gråpapir enkelte steder for å unngå at avisbuda ble banka opp.

I dag er det andre saker som provoserer. Det er et voksende problem at mange prøver å definere all uenighet som hatprat. Vi må bli flinkere til å være uenige med hverandre, og lytte til synspunkt vi ikke deler. Kanskje har vi noe å lære? Eller kanskje vi selv har erfaringer som andre kan ha nytte av?

Ytringsfriheten er ikke grenseløs. Det er ikke lov å true eller oppfordre til kriminelle handlinger. På flere områder er presseetikken strengere enn jussen. Det er for eksempel ikke ulovlig å kalle andre motbydelige idioter, men slike utsagn bidrar sjelden til konstruktiv debatt. Ei av våre kjerneoppgaver er å legge forholda til rette for en opplysende, offentlig samtale, og det betyr at vi redigerer våre debattsider i tråd med pressens etiske regelverk.

Uenighet blir ofte kalt alle konflikters mor, men det vesentlige er hvordan uenighet blir håndtert. Når vi lytter til hverandre, og prøver å forstå argumentene som ligger bak meningene til folk vi er helt uenige med, kan resultatet bli ny innsikt. Eller det føre til at folk engasjerer oss i en debatt som trenger motstemmer. Mange, både unge og eldre, trenger å øve seg på å argumentere saklig for sitt syn, uten å gå til personangrep på andre. Alle kan ha erfaringer, utfordringer og forslag til løsninger som resten av samfunnet trenger å få vite om.

Mitt håp er at folk som er fullstendig uenige i sak, likevel kan respektere hverandre som mennesker. Det er ingen hemmelighet at enkelte stater prøver å polarisere debattklimaet i demokratiske land, for å svekke nasjonen innenfra. Det kommer fram i de årlige trusselvurderingene. Derfor er det avgjørende at vi kan øve oss på å takle uenighet på en god måte. Vi trenger å se på uenighet som noe verdifullt, som kan bidra med positiv energi i samfunnet.

De unge som i disse dager inviteres til å delta i skrivekonkurransen står fritt til å velge tema. Det kan for eksempel handle om hvordan de ser på framtida i sin by eller bygd, om klima, bussforbindelser, konserttilbud, oppvekstvilkår, psykisk helse, eller hva som helst annet de er opptatt av. Innleggene til skrivekonkurransen skal sendes til ungestemmer@smp.no. Alle andre er som vanlig velkomne til å sende leserinnlegg og kronikker til debatt@smp.no.

Derfor er det avgjørende at vi kan øve oss på å takle uenighet på en god måte