Fylkeskommunen har gått på smell etter smell i sine aksjekjøp i mer enn 60 ulike selskaper.
Under fylkestinget i Molde var det bred enighet om at det er behov for en kraftig opprydding i floraen av selskaper som fylket har større og mindre eierandeler i.
Når debatten om det var slutt, kjøpte de seg inn i selskapet Sørsida Eiendomsselskap 2 AS.
Før fylkespolitikerne har klart å komme seg ut av et eneste av de 60 selskapene de sitter som medeiere i, kjøpte de seg like godt inn i et nytt.
Vil kaste styret i Fylkeshuset AS
Begrunnelsen var kjøpet av en 2,5 mål stor tomt bak Rutebilstasjonen i Ålesund sentrum.
Kjøpet av denne tomta er konstruert slik at fylket går inn på eiersiden i et av selskapene som skal utvikle Sørsida-området.
Og det stopper ikke der. Tomtekjøpet er heftet med en rekke uavklarte spørsmål som i verste fall kan koste fylket dyrt.
Prisen på hele tomta er på 66 millioner kroner. Fylket sin andel av dette er rundt 44 millioner, da også Ålesund kommune skal bruke en del av denne tomta til ny kulturskole.
Prisen er satt etter at det er innhentet kun en verdivurdering. Denne verdivurderingen er til alt overmål bestilt av selgeren, Ålesund kommune.
Har vi hørt det før?
Det er heller ikke gjennomført undersøkelser rundt grunnforholdene på tomta. Om det ligger forurenset masse der som må fjernes vet en ikke. Det en vet er at Aspevågen er sterkt forurenset som følge av industri- og verftsvirksomhet.
I avtalen slås det fast at 50 prosent av kostnadene er det fylket som må ta dersom en finner forurenset masse på tomta. Hva dette kan komme til å koste vet ingen i dag.
Det gjør en heller ikke når det kommer til hva prisen blir for å opparbeide dette arealet til en byggeklar tomt.
Tomta utløser et infrastrukturbidrag som kan koste fylket 21 millioner kroner på toppen av kjøpesummen.
Fylket har gått på milliontap – får knusende kritikk av Deloitte
Tidligere Molde-ordfører Torgeir Dahl (H) var den eneste som våget stille spørsmål ved avtalen. Han ba ikke om at fylket skulle gå bort fra avtalen, men at en tok seg tid til å gå gjennom den på ny og eventuelt hente inn flere verdivurderinger for å sjekke om fylket betaler riktig pris for dette arealet.
Men det bør en eks-ordfører i Molde være forsiktig med. Han fikk så hatten passet fra Ålesund-politikerne i fylkestinget, sine egne i Høyre inkludert.
Fogderipiggene sto ut som horn i panna.
For nå var det Ålesund sin tur ble det vist til.
Molde hadde fått sjøfront med en slump penger fra fylket pluss Jazz- og teaterhuset Plassen. Kristiansund hadde sitt nye OMK, det vil si opera, museum og kulturhus i tillegg til nye Campus Kristiansund.
Nå var det Ålesund sin tur.
Det er det ikke vanskelig å være enig i det. Sørsida er viktig for utviklingen av byen og byggingen av en ny videregående skole på dette området er en viktig brikke.
Svingar sparekniven halvt i blinde
Men hvorfor dette hastverket?
Bortsett fra noen i Senterpartiet har hele fylkestinget på tvers av alle partier stilt seg bak at fylkeskommunene skal bygge en skole på sørsida. Det gjelder også Torgeir Dahl, om noen lurte.
Saken er at fylket eier ikke nåla i veggen til å bygge denne skolen i overskuelig framtid. I langtidsbudsjettet, som ble vedtatt på fylkestinget denne uka, finnes det ikke en krone til å bygge ny skole på sørsida.
Denne økonomiplanen strekker seg ut 2027.
Likevel har en åpenbart et så voldsomt hastverk med å få kjøpt en tomt som skal brukes som parkeringsplass i årevis, at en ikke kan ta en fot i bakken og gjennomgå den inngåtte avtalen en gang til.
Fylkets kostnader kan her fort nærme seg 100 millioner før en i det hele tatt kan starte å bygge selve skolen.
Det skjer mens fylket omtrent ikke har penger til å asfaltere vegene og skjærer til beinet i budsjettene til de videregående skolene.
Men tomt skal en ha.
Rundt diskusjonen om de 60 selskapene fylket har endt opp med å eie større eller mindre deler av var det mange som stilte spørsmålet, hvordan i alle verden endte en opp med alle disse selskapene?
Denne saken er et illustrerende eksempel på det.
Slik det for noen år siden var Kristiansund sin tur til å få Campus med fylkeskommunen som deleier. Ålesund hadde framtidslabben med fylket på eiersiden ble det Molde sin tur til å få bærekrafthub der fylket brukte sju millioner på 50 prosent av aksjene. Rekken av tilsvarende eksempler er nesten endeløse.
For i dette fylket er det alltid «noen sin tur».
Det kan kanskje også forklare hvorfor en har endt opp med snart 10 milliarder kroner i gjeld og landet dårligste fylkesøkonomi.