Stolen står tom. Steven Dan Danielsen holder seg med rettens tillatelse borte fra forhandlingene når politiet begynner sin oppvisning i moderne etterforskning. Tingrettsdommer Kjetil Gjøen pålegger ham imidlertid å sitte på tiltalebenken under deler av forhandlingene.

Han kan være glad for at han slipper å høre på professor Inge Morilds redegjørelse fra obduksjonen. En forklaring som i all sin detaljrikdom og gru forteller oss hvilke lidelser han påførte Anja Weløy Aarseth før hun døde denne augustkvelden på Aksla.

Det er godt forståelig at en slik gjennomgang er ei påkjenning for en gjerningsmann. Torsdagen var den store dagen for politiet.

Først DNA-beviset: Funn av biologisk materiale på åstedet som knyttet Steven Danielsen til drapet og resulterte i øyeblikkelig pågripelse om ettermiddagen 4. september i fjor. 24-åringen var i 2012 innblandet i en straffesak der rettskraftig dom ikke foreligger og befant seg i et venteregister hos Kripos.

DNA må brukes forsiktig

Vi liker å tro at et DNA-bevis skal løse alle problemer for en etterforskningsledelse. Sannheten er at funn av biologisk materiale på et åsted, kan være et meget godt spor for politiet. Men det kan samtidig være livsfarlig dersom det ikke behandles med stor varsomhet. Et DNA-spor kan nemlig være avsatt på et åsted uavhengig av ugjerningen og det kan i hvert fall være plantet der av andre for å kaste mistanke mot uskyldige. Derfor er det viktig at materialet behandles med den største forsiktighet.

34.000 er DNA-registrert

Erfaring viser at de som begår «små» forbrytelser, også ofte begår alvorlige lovbrudd. I dag står 34.000 nordmenn i DNA-registeret.

Til dette registeret var ikke Danielsen kommet. Det er ingen tvil om at DNA-teknologien som ble tatt i bruk i rettsmedisinen i 1985 har ført til en enorm forbedring av vår rettssikkerhet.

Ville blitt oppklart uansett

En kan si at Aksla-saken ble oppklart raskt på grunn av dette funnet, men det var trolig ikke avgjørende for at saken skulle bli oppklart. Det ville bare ha tatt noe lengre tid. Et tips på Danielsen lå allerede i saksdokumentene.

Dessuten var det planen at politiet skulle be om DNA-prøve fra samtlige personer som bor innenfor en viss radius fra gjerningsstedet. Derfor er det grunn til å tro at 24-åringen ville blitt brakt inn til avhør – og seinere også trolig mistenkt for Pluto-ranet.

DNA-teknologien har altså vært en del av politiets etterforskning i over 20 år. Men det som de siste årene har kommet i raketthastighet, er innhenting og analyse av elektronisk spor.

Det begynte med at vi ble registrert i minibanker og på bensinstasjoner, men skjøt fart med overvåkingskameraer på offentlige steder og ikke minst med utbredelsen av mobiltelefonen.

Legger igjen spor hele tiden

Her går hver enkelt av oss rundt og legger ingen elektroniske spor hele dagen. Tanken om at «storebror ser deg», som i George Orwells berømte bok «1984», kan også dukke opp når en sitter i Sunnmøre tingrett og hører seniorrådgiver Cato Meijer i Kripos forklare seg og innhenting av trafikkdata som Danielsens telefon har etterlatt seg. En blendende presentasjon av hvor mye data som kan hentes ut hos teleselskapene.

Gradvis nagles 24-åringen til steder og tidspunkt som påtalemyndigheten mener utgjør et mønster. Et mønster som begynner med et mislykket ran og slutter med drap og voldtekt.Men dette orket ikke tiltalte å overvære. Han ga fra seg anledningen til å kommentere de forskjellige forklaringene og eventuelt kommentere – eller korrigere – de opplysningene som retten ble tilbudt som bevis.

Etter oppvisningen som politiet holdt i «tekniske disipliner» torsdag, sitter vi igjen bare med et brennende ønske om at den informasjonen som er lagret om oss ikke må misbrukes. Men bare brukes når alvorlig kriminalitet skal avdekkes.

For vi liker at politiet tar i bruk alle tilgjengelige, lovlige midler når situasjonen krever det. Som når en ung kvinne som et tilfeldig offer brutalt voldtas og drepes en lys sommerkveld under en løpetur i byens rekreasjonsområde.