Hendelsen i Nedre Strandgate i Ålesund sist lørdag har preget nyhetsbildet denne uka. Foto: Staale Wattø

Den tragiske hendelsen i Nedre Strandgate sist lørdag har preget nyhetsbildet denne uka. En mann mistet bevisstheten under et basketak med politiet, og ble senere erklært død. Mannen skal obduseres over helga, og da får vi trolig svar på hvorfor han døde. Før vi vet noe sikkert, skal vi verken spekulere i dødsårsak eller skyldspørsmål.

I ettertid har vi fått spørsmål om Sunnmørsposten stoler blindt på politiet, siden vi endret tittel og beklaget i en tidlig fase. Svaret er nei. Vi stoler ikke blindt på noen. Alle kilder blir vurdert kritisk, også politiet. Det er imidlertid på sin plass å rette søkelyset mot politiets måte å kommunisere på. Det var ikke slik at ord ble misforstått i noen hektiske minutter, og dette er det grunn til å utdype:

I en tidlig og uoversiktlig fase av hendelsen har vi ett vitne som sier at politiet har lagt mannen i bakken. Dette underbygges av et bilde som viser at flere personer sitter på/ved mannen. Vi publiserer klokka 10.03, og er i kontakt med politiet to ganger i denne fasen. Lite info, uavklart «helseoppdrag» får vi opplyst.

Første «overhøvling» fra politiet får vi klokka 10.36. De sier personen får helsehjelp og at de ikke har pågrepet noen, eller lagt noen i bakken. Vi forsøker å skaffe flere kilder, men har ikke egne øyne på stedet.

Litt senere får vi e-post fra et nytt vitne, som vi ringer opp: Vitnet hevder å ha sett tilnærmet hele hendelsen og sier at personen blir lagt i bakken FØR politiet kommer til stedet (i ettertid forstår vi at det nok var de to sivilkledde politimennene vitnet hadde sett).

Vi får ny beskjed fra politiet klokka 12.18 om at de ikke har lagt mannen i bakken.

Basert på opplysningene fra politiet og fra det nye, uavhengige vitnet, som på det tidspunktet var sammenfallende, tok vi derfor avgjørelsen om å endre tittel og beklage. Vi har ingen annen agenda enn å formidle det som er korrekt og sannferdig.

Budskapet fra politiet gjentas på nytt i en telefonsamtale klokka 15.16. De har ikke lagt noen i bakken.

Tillit tar lang tid å bygge opp, men kan brytes ned på kort tid

Takk til leserne

Heldigvis har Sunnmørsposten våkne og engasjerte lesere som reagerer. Etter at vi publiserte politiets påstander om at de ikke hadde lagt mannen i bakken, fikk vi etter hvert tilsendt bilder og videoer som dokumenterte noe helt annet. Dermed kunne vi lage ny sak, og konfrontere politiet med de nye opplysningene. Takk til alle som bidro med tips, bilder, video og kommentarer.

Det var først mandag ettermiddag at politiledelsen erkjente at de har feilinformert oss – og dermed publikum. Det ubehagelige spørsmålet er om politiet hadde erkjent og beklaget feilinformasjonen, hvis hendelsen ikke hadde vært dokumentert på video. Lærdommen er i alle fall at i dagens digitale samfunn – med mobiltelefoner overalt – er det vanskeligere å slippe unna med usannheter.

De siste dagene har jeg fått e-poster fra lesere som mener at Sunnmørsposten har vært altfor kritiske til politiet i vår dekningen av denne saken. Kritikken går på at vi er ute etter å «ta» og hetse politiet. Det er selvsagt ikke riktig. Vi forstår at politiet har en svært krevende jobb i vanskelige situasjoner, og har respekt for det. Nettopp fordi politiet har en så viktig oppgave i samfunnet, trenger de å få rettet et kritisk søkelys mot seg, når det er nødvendig. Å spre feilinformasjon er sterkt kritikkverdig, og skal ikke bagatelliseres.

Heldigvis er politiet tydelig på at de vil rydde opp. Lederen for operasjonssentralen, Erik Steen Mikalsen, sier til Sunnmørsposten at politiet legger seg langflate for kommunikasjonen etter dødsfallet i Nedre Strandgate. Han er opptatt av at publikum skal kunne stole på politiet. Publikum skal kunne kjenne seg trygge på at politiet ikke desinformerer, eller holder tilbake vesentlig informasjon i hendelser hvor politiet selv er involvert. Mikalsen sier at saken skal følges opp internt, og det er bra. Tillit tar lang tid å bygge opp, men kan brytes ned på kort tid.

Å erkjenne sine feil, kan være med på å bygge tillit. Alle kan gjøre feil, også politiet. Det er nok å nevne tabbene som ble gjort i Baneheia og i Birgitte Tengs-saken for å forstå at dårlig politiarbeid kan få svært store konsekvenser. I disse sakene er media blitt kritisert for å ha vært for lite kritiske til politiets arbeid, og den kritikken var stort sett fortjent.

Journalistikk handler om å få fram i lyset forhold av samfunnsmessig betydning, som noen ønsker skal holdes skjult. På den måten bidrar god journalistikk til et åpnere og tryggere samfunn. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder pressefrihet, og har en unik flora av små og store mediehus.

Derfor er tillit så viktig

Norge ligger også på verdenstoppen når det gjelder tillit i samfunnet. Den såkalte lommeboktesten er blitt brukt for å finne ut om folk faktisk stoler på hverandre. Den går ut på at man lar et gitt antall lommebøker ligge på gaten med en lapp inni som forteller hvem som eier den. Forskerne har sett på hvor mange av lommebøkene som returneres til eieren i forskjellige land. Det interessante er at nivået samsvarer tydelig med tillitsmålingene. Det vil si at i de landa hvor folk uttrykker stor grad av tillit, er folk opptatt av å gi lommebøkene tilbake til eieren.

Tillit er en grunnleggende forutsetning for at velferdsstat og demokrati skal fungere. Forskere har påpekt at den skandinaviske modellen vil bryte sammen, hvis vi ikke har tillit til hverandre. Det er stor forskjell på å stole blindt på noen, og det å ha tillit til noen. Det første er negativt, det andre er positivt.

Sosialmedisiner Per Fugelli sa det slik: «Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er å stole på.» Det er denne tilliten vi må gjøre oss fortjent til – hver eneste dag.