Det var et alvorstungt styre og samling av helseledere som var til stede da beslutningen ble tatt. Mot de tre representantene for de ansatte vedtok styret onsdag at innføringa av Helseplattformen skal gå som planlagt.

Siste helga i april skjer det.

De ansattes forsøk på å få nok en utsettelse førte ikke fram. De tre styrerepresentantene frykter fortsatt at innføringa av Helseplattformen skal få så alvorlige konsekvenser for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø at det passerer grensa for hva som er forsvarlig.

Og de har et stort antall av sine kollegaer med seg på den uroen.

Helseansatte demonstrerte tirsdag utenfor sjukehuset i Molde med krav om å utsette innføringa av Helseplattformen. Foto: Bjørn Brunvoll

Det er gode grunner til denne uroa. Ikke minst når man ser hva innføringa av Helseplattformen har kostet St. Olavs hospital i form av blod, svette og tapte helsekroner i løpet av de siste 18 månedene.

Belastningen har vært tung for de ansatte, feilene har vært mange og alvorlige, merforbruket har vært stort og inntektssvikten som følge av mindre behandlingskapasitet har vært betydelig.

På toppen av dette har regionens største sjukehus en liste med tilsyn hengende rundt nakken som kan få selv den største optimist til å stirre mørkt i bakken. Og nå ser tanken om Helseplattformen som en nasjonal satsing ut til å lide en stille død med skiftet i IT-strategi, varslet av nylig avgått helsestatsråd Ingvild Kjerkol.

Å kalle denne prosessen en skandale, er et mildt uttrykk.

Ingve R. Theodorsen, styreleder i Helse Møre og Romsdal (t.v.) og Olav Lødemel, administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal i samtale under en pause i styremøtet onsdag. Foto: Staale Wattø

Tross dette er ikke onsdagens vedtak i Helse Møre og Romsdal om å kaste seg på toget veldig overraskende. Helse Midt-Norge har tatt beslutninga om at Helseplattformen skal innføres. Helse Møre og Romsdal kan ikke ta en egen beslutning om å la være.

Her er det kun en mulighet til å trekke i bremsa som har vært til stede, og det må begrunnes med at risikoen for svekket pasientsikkerhet er for høy.

Og selv om det bildet administrasjonen tegnet av situasjonen er malt i dystre farger, mener administrerende direktør Olav Lødemel at risikoen er håndterbar – med ett unntak: Han sliter fortsatt med å lokke til seg nok leger.

Det er nødvendig med hjelp utenfra i flere funksjoner for å redusere risiko i innføringsfasen og gjennom sommeren. Denne uka har de siste sykepleierne kommet på plass, men det mangler fremdeles noen leger. Derfor bad han styret om muligheten til å ta en fot i bakken om det ikke er ordnet innen en uke.

Fra august skal foretaket etter planen være i normal drift.

Hvor normal denne drifta blir, kan man imidlertid spørre seg. For Helseplattformen er ikke det eneste Helse Møre og Romsdal har å «bale» med. Ferdigstillingen av det nye sjukehuset på Hjelset går i ekspressfart. De første, kjøkkenet og psykiatrien, står allerede og tripper for å komme i hus.

I Ålesund bankes, hamres og sprenges det også.

Det nye AIO-prosjektet (akutt, intensiv og operasjon) med en styringsramme på over milliarden er også i ferd med å gro opp av bakken og ut av den over 50 år gamle sjukehuskroppen.

Tre store investeringer, som samtidig er krevende omstillingsprosjekter, er ikke noe for pyser. Men som det ikke var nok, så begynner Helse Møre og Romsdal også å slite med en tung økonomisk ryggsekk.

Prognosen så langt peker mot et underskudd på 300 millioner i år.

Blir dette fasit er det bare å ta fram regnearka fra få år tilbake da tresifra millionbeløp lå tungt over foretaket i år etter år. Alle som var ansatt ved sjukehusa i fylket da veit hva det betyr:

  • Sparekrav og kutt i bemanningen.

  • Fakkeltog mot nedlegging av funksjoner og institusjoner.

  • Utsettelse av nødvendige investeringer i bygg og medisinskteknisk utstyr.

  • Og krav om å springe fortere og samtidig balansere på en sylskarp økonomisk knivsegg.

Nei, det var ikke moro før heller. Og blir resultatet 300 blodrøde millioner på bunnlinja, kan frykten for Helseplattformen få med seg en slem kompis.

Kostnader og mindreinntekter som følge av innføringa av Helseplattformen er en årsak til at det ser mørkt ut, men det er ikke hele forklaringa. Også sjukehusa merker ekstraordinær lønns- og kostnadsvekst.

Dessuten stjeler Helseplattformen all omstillingskraft fra foretaket. Det gjør det vanskeligere å snu økonomien i tide.

Og ennå er ikke kampen om årets lønnsoppgjør i staten i gang. Trolig får vi resultatet av det en gang i slutten av mai – om det ikke blir streik da.

Uansett blir det ikke billig.

Innføringa av Helseplattformen blir tøff, og det er de over 6.000 ansatte i helseforetaket som må dytte det prustende lokomotivet opp de bratteste bakkene på vegne av seg selv og alle oss som er eller kan bli pasienter ved sjukehusa i fylket.

Aldri har de eller foretaket vært bedre forberedt enn de er nå. En utsettelse er ingen garanti for at utgangspunktet ville blitt bedre.

Jo bedre de klarer å gjøre denne jobben, desto bedre blir pasientsikkerheten og desto større sjanse har foretaket til å unngå økonomisk havari.

Send dem en varm tanke – og gjerne et ønske om at de får godt betalt for jobben. Verken leger, helsearbeidere, sjukepleiere eller andre i helsevesenet lever av applaus aleine.

Nå har de ikke noe valg.

Viseadministrerende direktør Heidi Nilsen i Helse Møre og Romsdal la fram dystre økonomiske utsikter. Foto: Staale Wattø