22-åringen som er tiltalt for drapet på Åge Stavran (35) fyker plutselig opp i et raseri og tildeler den funksjonshemma mannen ei rekke stikk med en brevåpner i halsregionen, før han hogger han i hodet med ei øks.

Tiltalte har ikke selv greid å forklare det, men utfallet ble iallfall fatalt.Det spørs om ikke overlege John Olav Roaldset var nokså nær da han forklarte seg som sakkyndig i Sunnmøre tingrett fredag formiddag:

– Rivotril – som i utgangspunktet skal være et beroligende medikament mot ADHD – kan i kombinasjon med store mengder alkohol og amfetamin virke aggresjonsutløsende. Det er en effekt som til nå har vært ganske underfokusert.

De to siste drapssakene på Sunnmøre har gitt oss et innblikk i en voldskultur som er langt ut over vanlig fatteevne. Kniv er ikke noe uvanlig drapsvåpen i Norge, men i disse sakene har det liksom ikke vært tilstrekkelig å påføre offeret et dødelig stikk. Først blir offeret stukket gang etter gang og når vedkommende endelig er død, begynner arbeidet med å fjerne kroppsdeler fra de døde kroppene.

Pengeinnkrever

I tingretten denne uka sitter en 22-åring og forteller at han hjalp andre med å drive inn penger. Han hadde en bag utstyrt som en bygningsarbeider. Flere kniver, øks og flere typer tenger – mellom annet den mye omtalte bolteklipperen og en vinkelsliper. De som skylte penger fikk kikke litt på innholdet i bagen. Som regel var det nok.

– Men det hendte at verktøyet måtte brukes for å få pengene, innrømmet han da han forklarte seg.Det er helt klart at han gjennom denne virksomheten skaffet seg respekt. En av de medtiltalte fortalte i retten om frykten for at han ville lide samme skjebne dersom han ikke adlød ordre fra 22-åringen og dro for å tenne på leiligheten etter selve drapshandlingen.

Rus-sammenheng

Sammenhengen mellom rus og vold er godt dokumentert både i norsk og internasjonal forskning. Særlig er denne sammenhengen sterk i land med et «beruselsesorientert drikkemønster» og internasjonal forskning viser at vold forekommer forholdsvis ofte på eller like utenfor utesteder.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) konstaterer etter en gjennomgang i tilknytning til bruk av kokain og amfetamin at en har registrert økt voldsutøvelse, mens bruk av andre illegale rusmidler som cannabis og heroin i seg selv ikke synes å øke risikoen for voldsutøvelse.

– Det som finnes av nyere studier, peker imidlertid i retning av at alkoholbruk fremdeles spiller en langt større rolle enn narkotikabruk i voldssaker. Politiets gjennomgang av alle voldssaker i Oslo i andre halvdel av 2006 viste at blant gjerningspersonene (mistenkte/siktede) var det 31 % som var påvirket av alkohol og 5 % som var påvirket av narkotika, og blant ofrene (fornærmete) var tallene omtrent tilsvarende, heter det i den samme SIRUS-rapporten.

Lukket miljø

Konklusjonen er at vel finnes det vold innenfor narkotika-miljøene, men det er voldsutøvelsen knyttet til misbruk av det legale stoffet alkohol som utgjør det største samfunnsproblemet. Dette er noe mange ikke liker å høre, men vi har bare godt av å bli minnet på det av og til.

Men dette er et resonnement som i stor utstrekning ser ut til å bygge på ei opptelling av antall politianmeldte voldstilfeller. Da er det viktig å ha klart for seg at vold knyttet til bruk av narkotika som oftest skjer innenfor lukka miljø der trussel om sanksjoner mot f. eks tysting er en del av den indre justis. Det kan bety at mange voldsoffer rett og slett ikke tør å anmelde det de har vært utsatt for.

For den som rammes av denne voldsbruken, har det liten relevans – og det er til liten lindring – om det er lite eller mye av denne typen vold. Derfor er det viktig at det fokuseres på de enkeltmennesker og familier som rammes…