Vi lever lengre og blir stadig flere eldre i Norge. Det er bra! Samtidig opplever vi at økt alderdom betyr at mange lever med flere diagnoser og kroppslige utfordringer. Vi blir også flere kronikere med behov for gode helsetjenester nært der vi bor. For å møte denne utviklingen vil regjeringen styrke både primærhelsetjenesten og de lokale sykehusene til å kunne behandle flere i sine nærområder.
Ser vi på det hele bildet, så opplever vi at helsetjenestene i våre sykehus utfordres stadig med en rivende utvikling innen ny teknologi som krever kontinuerlig fornying av utstyr og økt spesialisering.
Styrket lederskap
Vi opplever at det stilles stadig større krav til flere og bedre tjenester i kommunehelsetjenesten, at det tas i bruk ny teknologi på flere områder også der. Denne utviklingen i tillegg til kommunenes økte ansvar for helsetjenester i fremtiden, vil kreve økt kompetanse og flere ansatte i primærhelsetjenesten, noe også regjeringens Meld. St. 26 (2014–2015) fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet beskriver på en god måte.
De viktigste grepene som blir tatt i meldingen er flerfaglige team, økt kompetanse og styrket lederskap. Vi styrker det forebyggende arbeidet innen helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Vi styrker eldreomsorgen og lovfestet krav om at kommunene skal ha psykolog, fysioterapeut og ergoterapeut i sine team. Primærhelsemeldingen følger opp Samhandlingsreformen som bidro til at kommunene fikk en større og viktigere rolle i det å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Trygge sykehus
Regjeringens skaper pasientens helsetjeneste, med trygge sykehus og bedre helsetjenester – uansett hvor du bor. Dette innebærer at vi må tør å tenke, handle og organisere helsetjenesten annerledes. Med den utviklingen og de utfordringene står overfor, kan vi ikke lenger tillate oss at verken de små eller de større sjukehusene blir stående stille, uten å kunne utvikle seg i takt med tid og behov. Vi må gi rom for utvikling i sykehusene, og vi må styrke primærhelsetjenesten i kommunene.
Samtidig er det viktig å innse at en del av denne utviklingen vil bety økt spesialisering. Dyrt medisinsk utstyr som krever spesialkompetanse kan ikke utplasseres ved alle sjukehus. Spesialkompetanse kan heller ikke smøres tynt ut over hele kartet. Alle kan ikke drive med alt. Det betyr at de mest avanserte inngrepene vil kunne foretas kun ved et begrenset antall spesialiserte sjukehus i fremtiden. Kirurgien er en av de funksjonene som er i sterk spesialisering, og vi opplever allerede at spesialistene gradvis tar over for generalistene. Vi ser også en endring med bedre kvalitet og høgere overlevingsprosent med operasjoner som før var utenkelig å få gjennomført.
Små sykehus forvitrer
Fra 1998 til 2015 ble det presentert fire ulike utredninger som sa det samme: «Akuttfunksjonene tilpasses i de minste sykehusene slik at de minst har akutt indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi.» Ingen har så langt tatt ansvar. Imens er 12 sykehus blitt nedlagt. Det er dette regjeringens Nasjonale helse- og sykehusplan ønsker å sette en stopper for. Vi ser at de minste sykehusene gradvis forvitrer om vi ikke tar nødvendige grep nå, grep som planlegger for en videreutvikling av sykehusene, slik at de sammen kan gi trygge og gode tilbud til sine innbyggere også i fremtiden.
Fordi vi blir flere eldre med flere diagnoser og mangler, fordi vi blir flere kronikere og fordi regjeringen ønsker å styrke også de lokale sykehusene til å kunne behandle flere i sine nærområder, vil vi trenge alle sykehusene. Samtidig må vi være villig til å se på funksjonsfordelingene mellom de enkelte sykehusene på nytt. Noe må sentraliseres av hensyn til utstyr og kompetanse, mens andre behandlingstilbud kan desentraliseres til de mindre sykehusene i større grad enn i dag.
Gode lokale prosesser
I Nasjonal- helse og sykehusplan, kommer regjeringen med tenkte scenarioer som viser viktige utviklingstrekk, og en tilråding til Stortinget. De endelige beslutningene om akuttilbudet ved de enkelte sykehusene skal tas etter at det er laget utviklingsplaner i helseforetakene. Gode lokale prosesser er en viktig premiss i arbeidet med utviklingsplanene. Det vil bli utarbeidet en egen veileder for dette. De gode løsningene finner vi lokalt, de kan ikke vedtas i Oslo.
Regjeringens Nasjonale helse- og sykehusplan er en plan for trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor. Den har fokus på nærhet, trygghet og kvalitet.Regjeringens mål er tvert imot at Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur, med en ryggrad av sykehus som sikrer beredskap og øyeblikkelig hjelp. Geografi, bosetting, avstander, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulanser vil spille en stor rolle i det videre arbeidet med å skape pasientenes helsetjenester.