Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal fikk etter nyttår flere klager enn vanlig fra pårørende om pasienter som var ferdigbehandlet og lå på sykehus i påvente av plass på sykehjem i kommunen.
Dette gjaldt i hovedsak eldre pasienter med betydelig pleie- og omsorgsbehov som hadde ventet mange uker på sykehuset. Pårørende fortalte at ventetiden på sykehus bar preg av mye alenesitting, ensomhet og svært lite aktivitet.
I tillegg måtte mange dele rom med andre pasienter. De var sterkt bekymret for utviklingen av helsesituasjonen til sine nære i påvente av plass i kommunen. Det var grunn til å tro at den lange ventetiden på sykehuset kunne medføre utvikling av både fysisk og psykisk uhelse.
Tilsyn
Saken ble sendt til Fylkesmannen som opprettet tilsyn for å undersøke om sykehus og kommune sørget for forsvarlig og nødvendig helsehjelp til pasientene.
I redegjørelsen fra fylkesmannen legges det vekt på at det skal være samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, pasientene skal ha et helhetlig og koordinert tjenestetilbud og ikke minst at pasientene skal ha et forsvarlig tjenestetilbud.
Ikke overraskende konkluderte fylkesmannen med at sykehus og kommune ikke hadde brutt forsvarlighetskravet. Forsvarlighetskravet er i praksis et minimumskrav til tjenestene som ytes, ikke hva som pasientene/pårørende kan forvente eller ønske.
Antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av tilbud i kommunene, øker sterkt i mange kommuner - spesielt i mange vertskommuner der sykehusene ligger. Dette resulterer i at kommunene må betale millioner til helseforetakene, at sykehusene får overbelegg og korridorpasienter, og dette medfører også stor slitasje på sykehusansatte med påfølgende økt sykefravær.
Opptrening
Omtalene og diskusjonene av disse samhandlingsproblemene har i liten grad fokus på hva dette innebærer for pasientene.
For mange innebærer det unødvendig lange sykehusoppholdet et minimum av tilbud og aktivitet. For mange av disse pasientene er det avgjørende å komme raskt i gang med opptrening, bistand og tilrettelegging for å styrke deres funksjons- og mestringsevne etter sykehusbehandling.
Dette får de i for liten grad på sykehuset og oppstarten blir betydelig forsinket i påvente av plass i kommunen. Vi mener at rettighetene til disse pasientene i mange tilfeller ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.
Ventelister
Fra 1. juli i år trådte bestemmelsen om retten til sykehjemsplass i kraft. Pasienter har rett på sykehjemsplass eller tilsvarende hvis dette er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. I tillegg skal kommunene nå føre ventelister over dem som har behov for sykehjemsplass.
Mangel på sykehjemsplasser er et betydelig problem i mange kommuner. Vi tror ikke at lovfestet rett til sykehjemsplass fører til en snarlig forbedring med utbygging av flere sykehjemsplasser og færre utskrivningsklare pasienter.
Mange av pasientene med behov for sykehjemsplass må finne seg i at de må innrette seg etter eksisterende helse- og omsorgstilbud, og dessverre ikke omvendt. Enn så lenge må også utskrivningsklare pasienter pent vente i kø på ledig sykehjemsplass.