15. august 2063 – en bemerkelsesverdig dag som feirer åtti år av et liv, åtti år med opplevelser og utvikling. I dag ser jeg tilbake på min førtiårsdag i 2023 med undring og takknemlighet.

For én uke siden fikk jeg oppgradert min BioSync- og BioGuard-enhet, og jeg sitter og reflekterer over de utrolige endringene som har transformert helsevesenet i løpet av de siste førti årene.

Som en person hvis reise har vært fylt med en nysgjerrighet for vitenskap og helse, har mine år i helsevesenet vært preget av en stadig skiftende dynamikk mellom teknologi og menneskelig omsorg. Jeg begynte å jobbe med intelligens (KI) i 2018 – begynnelsen på en epoke som skulle endre helsevesenet for alltid. Jeg kan fremdeles kjenne på spenningen av å stå på kanten av en ny æra og vite at jeg var en del av det som skulle komme.

Med fremveksten av KI begynte helsevesenet å gjennomgå en revolusjon. Diagnostikk og behandling ble presisjonsverktøy, drevet av data og maskinlæring. Den første revolusjonen kom på begynnelsen av 2030-tallet, da Apple Health presenterte sin TRN-teknologi. Tissue Repair Nanobots – en banebrytende teknologi som for alltid endret vår oppfatning av helbredelse. MRN-enhetene var i stand til å reparere skadet vev på et molekylært nivå, og ble et symbol på vår evne til å overvinne kroppens begrensninger.

Min lidenskap for helse og teknologi blomstret i denne perioden, og jeg gjorde det til mitt oppdrag å vise hvordan teknologi kunne være en kraft for positiv endring i helsevesenet. Fra foredrag på globale konferanser til kronikker som nådde ut til store publikum, ønsket jeg å formidle mulighetene som teknologien kunne bringe.

Den andre store revolusjonen kom i 2043, året da vi ble kjent med vår egen digitale tvilling, en sofistikert virtuell representasjon av oss selv som kontinuerlig samlet data om vår egen kropp, helse og velvære. Dette ble muliggjort gjennom enheten «BioSync» – en innretning som Google Health hadde brukt tiår på å utvikle.

På et podium i Mountain View ble koblingen mellom BioSync og det nye «BioSentry System» presentert, hvor et mikroimplantat kontinuerlig monitorerer kroppens prosesser og sender data til vår digitale tvilling. Vi skjønte raskt at dette systemet hadde overvåkingskapasitet som langt overgikk hva menneske noensinne kunne ha oppnådd. Gjennom kontinuerlig analyse kunne systemet oppdage selv de minste avvik, som celleforandringer med potensial i å utvikle seg til alvorlige sykdommer.

Denne teknologien gjorde det mulig å behandle og helbrede nesten alle kreftpasienter innen slutten av 2040-tallet, og sykdommen, som i en evighet hadde vært keiseren av alle sykdommer, var i ferd med å bli utryddet.

Med enorme ressurser tilgjengelig tok det ikke mange år før Google presenterte sin neste banebrytende teknologien. «BioGuard» – en ekstremt sofistikert enhet som var i stand til å påvirke og modulere kroppens systemer i sanntid. Sammen med BioSync og BioSentry, utgjorde disse det symbiotiske triangelet «BioNexa» som førte til et medisinsk paradigmeskifte i løpet av 2050-tallet.

Når faretruende endringer ble oppdaget i vår digitale tvilling, ble det utløst en respons i BioGuard-enheten, som igjen aktiverte terapeutiske molekyler som stoppet sykdommen momentant. Alt uten merkbar påvirkning.

I denne perioden begynte store etiske og samfunnsmessige spørsmål å bli utfordrende. Med digitale tvillinger og tilgang til BioNexa, oppsto spørsmålene om evolusjon og naturlig seleksjon, autonomi, og tap av selve menneskeligheten. Vi diskuterte risikoen for at våre kropper bare ble en del av et større teknologisk økosystem. I tillegg oppsto det et klasseskille i helseomsorgen, der de med manglende økonomiske ressurser ikke fikk delta i det teknologiske paradigmeskifte.

På slutten av 2050-tallet kom en ny utvikling i forgrunnen – privatisering av helsevesenet. Mens helsevesenet i de siste tiårene hadde blomstret med banebrytende teknologiske fremskritt, kom nå spørsmålet om hvem som skulle ha kontrollen. Teknologigigantene hadde gradvis tatt over styringen og privatisert helsevesenet. I denne nye verden ble individuelle helsebehov tilpasset og drevet av KI, kvanteteknologi og avanserte algoritmer.

Nå som 2063 er en realitet, og jeg ser tilbake i tid, blir jeg nødt til å spørre: Har vi, med all vår teknologiske styrke og viten, ikke bare endret helsevesenet, men også vår menneskelige essens og samfunnskompass? Vi har opplevd triumfer og utfordringer, brakt med oss tilnærminger til helse som vi før bare kunne ha drømt om. Men når vi feirer utryddelsen av en tidligere umulig fiende, må vi også stille oss spørsmål om hva som har gått tapt i kjølvannet av disse triumfene.

I dag finnes det nesten ingen sykehus, og få utdanner seg til leger og sykepleiere. De av oss med tilstrekkelig økonomi går rundt med et fullverdig sykehus i kroppen, og når helse og sykdom ikke lenger er et tema eller en trussel, skifter våre tankesett fullstendig. Mennesker stilles ovenfor store spørsmål om meningen med tilværelsen og deres personlige formål. Mange sliter med søken etter fornyelse og endringer i grunnleggende verdier og aspekter i livet.

På min 80-årsdag er jeg fylt med både beundring og bekymring for den veien vi har tatt. Jeg er takknemlig for de teknologiske miraklene som har forvandlet helsevesenet, men jeg er også preget av spørsmålene om hvordan vi finner en balanse mellom teknologi og humanitet.

Mitt håp nå er at vi vil bruke vår erfaring og visdom mens vi navigerer i de ukjente farvannene til teknologi, helse, og humanitet. La oss velge en fremtid der helse er tilgjengelig for alle, der teknologien tjener menneskeheten uten å undergrave vår menneskelighet, der behandlingen er persontilpasset, men ikke upersonlig.

Teknologi er og har lenge vært en mektig alliert, men dens sanne kraft kommer først til syne når den arbeider i harmoni med vår menneskelige kreativitet, forståelse, og verdier.

Hilsen et kybernetisk ekko fra fremtiden.