I flere medier reageres det på at Domstoladministrasjonen (DA) arbeider med et forslag om sammenslåinger av tingretter. Jeg ønsker derfor å forklare hvorfor vi gjør dette.

Det er viktig å merke seg at DA er uavhengig av regjeringen og Justisdepartementet. For å understreke uavhengigheten, ledes DA av et bredt sammensatt styre som består av ni medlemmer. Både domstolenes brukere, allmennheten, dommerne og saksbehandlerne i domstolene er representert i DAs styre. Sju av medlemmene er oppnevnt av regjeringen og to er oppnevnt av Stortinget.

En konsekvens av uavhengigheten er at DA kan utrede og foreslå reformer uten at disse er klarert med politiske myndigheter. Ofte er det likevel slik at reformene som DA foreslår, ikke kan gjennomføres uten politisk medvirkning gjennom lovvedtak og/eller finansiering.

Modernisering

En tilpasning av domstolsstrukturen til brukernes behov og økonomiske realiteter er ikke noe nytt. I 2001 bestemte Stortinget at antall tingretter skulle reduseres fra 92 til 66. Etter gjennomføringen foretok DA i 2010 en evaluering av disse sammenslåingene. Tilbakemeldingene var stort sett svært positive. På bakgrunn av evalueringen konkluderte et enstemmig styre med at tingrettene som et minimum bør ha 8–10 dommere og omtrent det samme antall saksbehandlere. I strategien for norske domstoler fram mot 2020, som styret vedtok i 2013, er en videre tilpasning av tingrettsstrukturen et sentralt element for moderniseringen av norske domstoler.

Unntak fra minimumsbemanningen må likevel gjøres ut fra hensynet til reisetid. Noen steder er avstandene i Norge så store (og vinterværet så dårlig) at det av hensyn til brukerne ikke er tilrådelig å gjøre vesentlige endringer i dagens struktur.

Teknologi

Det er flere forhold som taler for etablering av større tingretter. Mange publikumsrettede oppgaver etter hvert blitt flytta ut av domstolene, slik at folk flest svært sjelden har behov for å besøke tingrettene. Mange steder i distriktene er reisetidene kortet ned ved bedre veier, tunneler og bruer. Saksbehandlingen i domstolene er også i ferd med å bli digitalisert og for eksempel vitneavhør overført per video er blitt mer vanlig. Bruken av ny teknologi gjør altså at man kan akseptere større avstander.

En digitalisering av saksbehandlingen vil dessuten kreve kompetanse og utstyr i tingrettene som vil koste for mye med dagens struktur. Det er også helt på det rene at det er store fordeler med større faglige miljøer som gir grunnlag for en spesialisering innen visse fagfelt. Svært små tingretter er sårbare og vil ofte mangle robusthet og kapasitet ved sykdom, annet fravær, variasjon i saksmengden, sikkerhet, mulighet til kompetansebygging på arbeidsplassen osv.

I Norden

Sammenslåinger av domstoler har skjedd og skjer også i våre naboland. Danmark har 24 tingretter med omtrent samme befolkning som oss, men riktignok en ganske annerledes geografi. Sverige har 48 tingretter med omtrent dobbelt så mange innbyggere som oss. Finland, med en noe høgere befolkning enn i Norge, har 27 tingretter og planer om å redusere antallet til 17 eller 14 i høst.

I dag har 48 av tingrettene våre færre enn åtte dommere. Av disse har hele 25 færre enn fire. Selv om det legges til grunn at flere av disse små domstolene vil måtte bestå ut fra geografiske hensyn og reisetid, antar vi at antallet tingretter bør reduseres til ned mot 30 over noe tid.

Grundig prosess

Det er mange hensyn som må ivaretas. DA fokuserer på de domstolsfaglige hensyn. Hvordan skal vi sikre at domstolene forblir den foretrukne konfliktløser i samfunnet i et lengre perspektiv? Hvordan skal vi sikre at domstolene fortsatt skal kunne løse sakene med høy kvalitet innenfor tidsrammen som Stortinget har fastlagt og de bevilgninger som sannsynligvis vil komme? Dette er vårt fokus og samfunnsoppdrag.

Endringer i domstolsstrukturen berører mange, og det er viktig at prosessen er god. At alle får komme til med sine perspektiver. At faktum kommer på bordet, og at alle relevante forhold vurderes nøye. DA legger stor vekt på dette. Både lokale og sentrale tillitsvalgte er med i prosessen. Vi reiser ut til alle de berørte domstolene og snakker med alle, dommere og saksbehandlere. Vi kjører mellom domstolene for å danne oss et inntrykk av avstandene.

Der vi etter dette mener det kan ligge til rette for en sammenslåing, skal vi ha møter med de berørte kommuner, advokater, politi, påtalemyndighet og andre som er interessert før vi bestemmer oss. Styret følger saken nøye. Saken ble diskutert på styremøtet nå i september, og skal opp både i november og desember. I slutten av januar neste år skal styret ta endelig stilling til hvilke sammenslåinger det vil anbefale overfor Justisdepartementet. Dersom regjeringen er enig i DAs forslag, vil det deretter bli en offentlig høring hvor alle igjen vil kunne si sin mening. Til slutt vil Stortinget ta endelig stilling til saken.

Styringsansvar

På de domstolsbesøk som er gjennomført, har vi fått svært gode tilbakemeldinger på prosessen. Dommere og andre ansatte i domstolene er kjent med styrets vedtak av 2010 og den gjeldende strategien. Et initiativ i forhold til sammenslåinger av domstoler er noe de har ventet på lenge, og mange innser at dagens struktur ikke er tilpasset fremtidens krav og de økonomiske rammer som domstolene kan forvente fremover. Mange er likevel bekymret for de konsekvenser en endring av tingrettsstrukturen vil ha for dem selv, og noen har vansker med å se at det overhodet er nødvendig å gjøre noe med den.

Til slutt. DAs uavhengige rolle og lovpålagte ansvar for utviklingen av domstolene, basert på domstolsfaglige hensyn, tilsier en viss tilbakeholdenhet fra regjering og storting med å overprøve DAs sentrale vurderinger. Den man gir et styringsansvar må man også utstyre med styringsevne.