«Gaselleundersøkelsene» i regi av Dagens Næringsliv, har gjennom flere år avdekket at gasellebedrifter står for over 90 prosent av den samlede årlige veksten.

Skyldes dette mangel på vekstpotensial for det store flertallet av norske bedrifter, eller er det andre årsaker til at veksten flater ut når bedriftene er vel etablerte?

Myter

Det er mange myter knyttet til vekstbedrifter. Typiske myter er at vekstbedrifter har høy risikoprofil, finnes kun i særskilte high tech-bransjer, de vil avgå med døden etter en kort tid, og at det primært er småbedrifter som vokser for en avgrenset periode. Disse mytene påvirker til en viss grad bedriftseiere/ledere til å tro at langvarig vekst er risikabelt, og kan dermed også være en forklaring på at vi finner få vekstbedrifter i Norge.

Virkeligheten viser imidlertid noe annet. Vi ser vekstbedrifter i de aller fleste bransjer, alle bedriftsstørrelser og med stor geografisk spredning. Jets, Norrøna, KA Aurstad, Meråker Kjøtt, Eco1 Bioenergi, Havyard er således eksempler som viser noe av bredden av bedrifter som har lyktes med langsiktig og lønnsom vekst her til lands.

Definere

Vekstbedrifter kan beskrives på flere måter, og utgjør ingen en ensartet gruppe. Dagens Næringsliv definerer en «gaselle» som en bedrift som har vokst mer enn 25 prosent årlig de siste tre årene, og hatt positivt resultat i hele perioden.

I Sverige har Ahrens Rapid Growth i samarbeid med Svenska Dagbladet etablert «Tilvekstlisten», som dokumenterer alle bedrifter som har hatt en ubrutt organisk vekst på minimum 25 prosent årlig over en sjuårs periode. I tillegg må bedriftene ha vært lønnsomme i minst fire av disse årene, inkludert de to siste. Med et slikt tidsperspektiv blir konjunktursvingninger og andre mer kortvarige faktorer sortert ut, og bedriftene som har et innebygget «gen» for langvarig vekst blir synliggjort.

Kjennetegn:

Studier av hurtigvoksende bedrifter i Sverige og Norge dokumenterer at typiske vekstbedrifter, til tross for forskjellige utgangspunkt og ståsted har en del fellestrekk.

• De har et klart og spisset strategisk fokus, og med mot til å være spesialiserte og smale.

• De har vilje og evne til å tenke nytt, annerledes og stort – går ofte sine egne veier utenom bransjenormer.

• De har produkter og tjenester som kan gi tilgang til internasjonale markeder.

• De har evnet å bygge en god vekstkultur og har et vekstlederskap der daglig leder er fyrtårn og ambassadør både internt og eksternt.

Parallelt med dette har vekstbedrifter, i større grad enn andre, utviklet en bedriftskultur og et arbeidsmønster der tempo, initiativ, handlekraft og samhandling basert på et felles verdigrunnlag er viktige drivkrefter. Byråkrati, tungrodde rutiner og beslutningsprosesser er derfor fraværende i denne type organisasjoner. Dette er også en forutsetning for at mange vekstbedrifter evner å skaffe seg et tidsmonopol i markedet med nye og framtidsrettede løsninger, som igjen sikrer langsiktig og stabil vekst.

Forretningsmodell

Et annet særtrekk ved hurtigvoksende bedrifter er selve forretningsmodellen for virksomheten. I motsetning til konvensjonelle bedrifter med en «stivbeint» verdikjede der mange funksjoner er begrensende for volumhåndtering har vekstbedriften etablert en fleksibel forretningsmodell som er rigget for vekst. Bedriftens kjerneaktiviteter er i stor grad rettet mot innfrielse av spesifikke kundebehov. Nysalg, markedsutvikling og utvikling av «støtteprodukter» som forsterker kundeinngrepet er her viktige ingredienser, mens produksjonskapasitet ofte er basert på utstrakt bruk av underleverandører og samarbeidspartnere på ikke-kritiske komponenter.

Fra vår region er Stokke et godt eksempel på en bedrift som har basert sin utvikling på en slik forretningsmodell og filosofi. Går vi til Sverige er IKEA og GANT store milliardkonsern som fortsetter å vokse år etter år med basis i en vekstfremmende forretningsmodell.

Hindringer

For mange bedrifter er det naturlig nok flere utfordringer som kan hindre eller redusere den ønskede veksten. Dette kan være begrensninger i kapital, mangel på relevant kompetanse, bransje- og markedsmessige forhold, generelt kostnadsnivå etc.

Ofte ligger imidlertid de egentlige begrensningene på et annet plan, og som bedriftene i større grad kan påvirke selv. Erfaring viser at mangel på ledestjerne og retningsangivelse, kombinert med et uklart eller fraværende verdigrunnlag i bedriften er vesentlige og ofte avgjørende hindre for vekst. Dette fordi et slikt fravær står i veien for den felles mobiliseringen av organisasjonen som skal til for å skape retning, fart og utholdenhet over tid. Ikke sjelden forsterkes bremsene av at organisasjonen ikke evner å beskrive nye utviklingsgrep for å «jump the curve», men blir overstyrt av kortsiktige budsjetter og målstyring på detaljnivå.

Styrke

Klassiske vekstbedrifter har lyktes å overvinne disse hindringene, og hentet ut en indre styrke i egen organisasjon som har gjort det mulig å skape vekst over tid. Dette uavhengig av bransje og klyngetilhørighet. Tilhørighet til dynamiske klyngemiljøer, som den maritime klyngen på Nordvestlandet, kan selvsagt være fordelaktig, men for vekstbedrifter flest er vilje til og indre motivasjon for vekst den viktigste drivkraften og suksessfaktoren.

I lys av dette finnes det mange bedrifter med et stort uutnyttet vekstpotensial. Mitt råd til bedriftseiere og ledere som ønsker vekst er derfor i større grad å hente fram viljen til å gå egne veier for å skape langsiktig vekst og utvikling, og kombinere denne retningsangivelsen med bygging av en sterk vekstkultur forankret i hele organisasjonen.