Ålesund har vært kåret til Norges vakreste by og Der Spiegel hadde en reiseartikkel om Ålesund i sommer, der de også nettopp beskriver byen ved fjorden som en av de vakreste i Norge i dag. I det hele tatt dukker jugendstilbyen stadig vekk opp i internasjonale media som et særskilt anbefalt reisemål. Dette vet vi alle og vi blir stolte når vi får slik påminnelse og anerkjennelse. Det er ikke vanskelig å finne superlativer om Ålesund by.

I 2006 oppførte ICOMOS (International Council on Monuments and Sites), Ålesund på listen over de 25 viktigste kulturminnene i Norge. Bakgrunnen for denne rangeringen, er at Ålesund er den mest helhetlige norske by fra 1900-tallet. Der hvor alle de større byene våre er fragmenterte og med mange historiske lag, har Ålesund en klar og tydelig identitet i jugendstilen. Denne ubestridte verdien er i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng umistelig.

I 2008 gikk Eirik T. Bøe, leder av 20. århundre komiteen ICOMOS Norge, ut og advarte om at Ålesund er blant Norges mest truede kulturminner. Han spør hvordan dette er mulig i en by der alle er enige om at jugendstilbyen Ålesund er så verdifull? Det som gjør Ålesund til et feiret monument over jugendstilen, er den fysiske tilstedeværelse av jugendstilkvartal – bygninger, fasader, rom og interiør. I profileringen av jugendstilbyen er det stilens skjønnhet og overflate som fremheves. Jugendstil er imidlertid ikke en drakt man tar på seg, men er en del av 1900-tallets byggeskikk. Det omfatter ikke bare det estetiske, men også konstruksjon, materialer og håndverk, herunder vinduer, dører, listverk, gulv etc.

Ta vare på

Det nasjonale jugendstilsenteret har som formål å ta vare på, styrke bevisstheten om og forståelsen for jugendstil – i bygd miljø og interiør, som kunstnerisk opplevelse, historisk fenomen og del av et internasjonalt estetisk program. Ansvaret er først og fremst regionalt og nasjonalt, men også internasjonalt gjennom nettverksbygging, kunnskapsutveksling og kunnskapsoppbygging. Rådgiving og rettledning til eiere av jugendstilbygninger i Ålesund vil også være aktuelt.

Rådgiving og rettledning har vi per dags dato ikke ressurser til. På dette punktet skulle vi i Jugendstilsenteret så gjerne oppfylle vårt formål på en bedre måte. Fakta er at vi har ikke hatt økning i vårt driftstilskudd fra staten siden oppstarten i 2003. Til alt overmål har vi heller aldri fått driftsstøtte fra Ålesund kommune eller Møre og Romsdal fylke til dette viktige arbeidet for byen og regionen.

Møre og Romsdal fylkeskommune har vern og formidling som en hovedoppgave innen kulturvern og i juni 2015 ble en regional kulturminneplan vedtatt.

Der kan vi lese:

«Ei viktig målsetjing med denne planen er å kome fram til kva vi har av verneverdige kulturminne som kan vektast til å vere av regional eller nasjonal verdi».Det nasjonale målet i kulturminnevernet er i hovudsak å ta vare på og formidle dei kulturminna og kulturmiljøa som har nasjonal verdi. Kulturminne og kulturmiljø av nasjonal verdi skal vere eit representativt utval som viser breidda i landet si historie».

Dette er det vi fant om den nasjonale verneverdige bebyggelsen i Ålesund:

Ny by på rekordtid

«I 1904 blei trebyen Ålesund ramma av ein katastrofe. Bybrannen la heile sentrum med 800 hus i oske og 12400 menneske vart huslause. Men på rekordtid blei det bygt ein ny by i mur og Jugendstil. Ein av mur-meisterane som kom til Ålesund i 1904 var H. Schmidt frå Slesvig-Holstein i Nord-Tyskland. Han etablerte anlegg for produksjon av sementstein for mur og taktekking på Blindheim i Sykkylven. Etter at gjenreisings-arbeidet var avslutta i Ålesund, starta han «typehus»-produksjon også for bygdene.»

Dette er da i tynneste laget. Ifølge ICOMOS er det ingen grunn til at trehus skal gis bedre vern en mur, eller for den saks skyld at 1700- og 1800-talls bygg skal gis en bedre sikring enn bygninger fra 1900-tallet. Murbyen Ålesund trenger og har krav på et eget vern. Jugendstilsenteret har derfor søkt fylket om en bygningskonservatorstilling i 2 omganger, fordi vi ser et sterkt behov for å styrke både vår og regionens kompetanse innen jugendstilarkitektur.

Slik vi oppfatter det mangler fylkeskonservatoren kapasitet for å oppfylle ansvaret for fylkets største kulturmiljø. En slik stilling vil styrke den kompetansen som er påkrevd innenfor det regionale kulturminnevernet (vurdering av bygninger og istandsetting etter antikvariske prinsipp). Jugendstilsenteret har dessverre ikke fått ressurser til en slik bygningskonservatorstilling. Det er beklagelig.

Håper på nye tider

Vi håper nå på nye kulturpolitiske tider med et høgere bevissthetsnivå om det store ansvaret som ligger i å ta vare på en by med en betydelig bygningsmasse av nasjonal verdi. Og vi håper at politikerne, både i kommunen og fylket gir driftsstøtte, som vi har søkt om, og tar grep allerede i 2016 til byens beste. Det finnes ingen kortsiktige økonomiske interesser i dag som bør stå over et langsiktig vern av den historiske byen. Sett i lys av et slikt vern er også en brosundtunnel uten omveier fremtidsrettet og miljøvennlig.

Turisme er et nasjonalt satsingsområde. Ålesund har ca. 700 000 turister i året. Ifølge TØI har Ålesundregionen dir og indir omsetningsvirkninger av turisme på nesten 2 milliarder kr i året. Dir og indir turistrelatert sysselsetting på ca. 2400 personer eller nesten 6 % av samlet sysselsetting ekskl. off sektor.Et godt omdømme har en magnetisk kraft og en investering i vår institusjon er en investering i god omdømmeutvikling.

For turistene holder det ikke lenger med fjord og fjell. Turistene vil også ha innhold. Kultur er blitt den viktigste driveren når man skal velge reisemål. Kunst og kultur er ofte hovedgrunn til å besøke byer. (Barcelona, Bilbao, Paris). Arkitektur er en særskilt attraksjon i seg. Går merkevaren jugendstilbyen Ålesund tapt, vil alle tape på det og dette vil ha betydelige økonomiske konsekvenser for Ålesundsregionen.

Byen er definert som et av Norges viktigste bymiljø, klarer vi ikke å forvalte det, er det skandaløst.