Britene varsler brudd. Formelt er det Lisboa-traktatens artikkel 50 som for første gang blir tatt i bruk. Ingen EU-land har tidligere meldt seg ut av unionen.

I formiddagstimene i dag kommer Storbritannias ambassadør til EU, Tim Barrow, og overleverer et brev med varsel om utmelding. I morgen legger den britiske regjeringen fram en såkalt hvitebok om de lovene som må vedtas for å løsrive Storbritannia rent juridisk fra EU, og fredag vil EU signalisere hvilke retningslinjer som skal følges under forhandlingene. I mai begynner forhandlingene, og det er satt en frist på to år.

Først i mars 2019 kan Storbritannia formelt trekke seg fra EU. Ett stort uavklart spørsmål vil være om Skottland følger briter, walisere og de nordirske innbyggerne ut av EU, eller om en egen folkeavstemning vil vise at Skottland river seg løs fra resten av Storbritannia og blir værende i EU. For Norge vil dette få stor betydning.

Britene forhandler med 27 medlemsland som alle har sine særinteresser å passe på. Det er heller ikke stor interesse i Brussel for å gi britene en så god avtale at andre medlemsland kan fristes til å bryte ut. Det er all grunn til å tro at det blir knallharde forhandlinger om britenes økonomiske forpliktelser, om grensespørsmål og EU-borgernes opparbeidede rettigheter i Storbritannia.

Også for Norge vil dette få betydning for Efta/EØS-borgernes rettigheter i Storbritannia og for britiske borgeres rettigheter i Norge. Rundt 20.000 norske borgere bor i Storbritannia, og knappe 15.000 britiske borgere bor i Norge. Også Norge må redefinere sitt forhold til Storbritannia, og forhandle om handelsavtaler på nytt. Storbritannia er Norges største handelspartner for varer, tjenester og investeringer. Vi kan møte nye tollbarrierer. Mye står på spill.

Ute av EU trenger ikke britiske myndigheter lenger å rette seg etter EUs regelverk om likebehandling og sunn konkurranse, og står fritt til å favorisere egne selskaper. Det kan by på problemer for norsk næringsliv som har høstet fordel av EUs disiplinerende konkurranseregler.

Kanskje kan Norge få en bedre avtale for sjømat enn det EØS-avtalen åpner for, men britene vil sikkert kreve motytelse i form av bedre tilgang for britiske landbruksvarer. Det blir det nok bråk av.