Norge er et foregangsland i arbeidet for å redusere antibiotikabruken i matproduksjonen. Viktigst av alt er et langvarig, målretta arbeid. Alternativ sjukdomsbehandling og -forebygging og et strengt regelverk er viktig.
Særlig framstår norsk fiskeoppdrett som en suksesshistorie. Siden 1987 er bruken der redusert fra 48 tonn til under 300 kilo årlig – en kutt på over 99 prosent. Dette har skjedd til tross for at produksjonen av fisk samtidig er mangedobla.
I går var antibiotikaresistens tema på nordisk ministerråds møte om antibiotikaresistens i Ålesund. Her var ministre for fiskeri, havbruk, jordbruk og matvarer fra de nordiske landene samla sammen med blant andre EU-kommisjonær for helse- og mattrygghet, Vytenis Andriukaitis.
Sjøl om verken de nordiske landene eller EU er blant verdens virkelige verstinger i antibiotikabruk, er dette et område også disse landene har noe å lære fra Norge. At møtet holdes på et høyt politisk plan, er et signal om at dette er et tema som blir tatt på høyeste alvor.
Sju tiår etter det virkelige gjennombruddet for antibiotika i legevitenskapen, er problemet med antibiotikaresistens en av de største truslene for menneskenes helse.
Skal vi unngå at helt at vanlige sjukdommer igjen blir en stor helsefare, må vi bremse antibiotikabruken kraftig og utvikle nye behandlingsmåter. Avgjørende blir det da å redusere eller fjerne bruken av antibiotika i matproduksjonen.
I mange land brukes antibiotika i store mengder i dyrefor som vekstfremmende middel. Dette er misbruk av antibiotika, og det fortsetter å øke. EU har de 20 årene hatt forbud mot slik bruk, men i enkelte EU-land er likevel antibiotikabruken i husdyrproduksjonen fortsatt urovekkende høy.
Resistente bakterier kjenner ingen landegrenser. Det er svært viktig at Norge aktivt deler sine suksesshistorier for å påvirke antibiotikabruken i matproduksjonen i verden. Skal vi lykkes med det, blir EU en viktig partner.