Sier grekerne ja til kreditorenes tilbud i folkeavstemningen søndag, vil det bety mistillit til statsminister Alexis Tsipras og hans Syriza-parti. Regjeringen blir nødt til å gå av, og det vil komme nye forhandlere til forhandlingsbordet som gjør at Hellas kan oppnå en avtale med sine kreditorer. Blir det alternativt et nei ved folkeavstemningen er det ikke så mye å forhandle om.

Hellas er bankerott og får ikke låne mer penger. En utgang fra euro som valuta vil gi kaos og store tap. Det norske oljefondet aleine har aksjer for 3,7 milliarder kroner i greske selskaper. Disse aksjene vil antakelig være null verdt ved en utgang fra eurosamarbeidet. Grekerne har til og med ødelagt pressene som trykket den gamle valutaen, drakmer, og et nytt pengesystem må stables på beina.

Alexis Tsipras og den koalisjonen av maoister, tidligere stalinister og populister som utgjør regjeringspartiet Syriza, har vært en ulykke for Hellas, og har gjort at krisen er blitt forverret.

Årsaken til det uføret Hellas er kommet opp i, er at landet i minst 15 år har brukt vesentlig mer penger enn det landet hadde. Grekernes velferd ble bygd på lånte penger, og statssystemet var både korrupt og ineffektivt. Beregninger viser at Hellas taper mellom 10 og 20 milliarder euro årlig på skatteunndragelser og skatteunngåelser.

Den jevne greker oppgir gjerne 700 euro i lavere inntekt enn det de egentlig hadde. De rike oppgir i gjennomsnitt 22.000 euro for lav inntekt. Pensjonsalderen i Hellas er på 62 år, den laveste i Europa, og forslaget fra kreditorene om gradvis å øke den til 67 år, er blitt møtt med ramaskrik. Det er ingen grunn til å tro at långiverne vil ettergi gjeld. De kan nok utsette nedbetalingstiden, men å ettergi vil si det samme som at tyske og franske skattebetalere skal betale noe av grekernes gjeld. Det blir det bråk av.

Meningsmålinger har vist at det trolig er et flertall av velgerne som ønsker å beholde euroen som valuta, og selv om Tsipras hevder at folkeavstemningen ikke er et ja eller nei til eurosamarbeidet, så er det i realiteten nettopp det det er. Fortsatt eurosamarbeid og nyvalg og nye koster i regjeringen kan kanskje redde stumpene.