Grunnleggerne av møbelfabrikkene på Sunnmøre er ofte blitt sammenlignet med humla. Overflata på vingene til humla er for liten til å kunne bære en så stor kropp. Men humla vet ikke om det, så den flyr likevel.
Etter alle økonomiske teorier var det fullstendig naturstridig å etablere møbelfabrikker i trange fjordarmer på Sunnmøre utover 1900-tallet, langt fra både marked og råvarer. Men gründerne visste ikke bedre, så de startet fabrikk i heimbygda. Dermed la de grunnlaget for det sunnmørske møbeleventyret, og det er det all grunn til å glede seg over.
I en artikkelserie denne uka, setter Sunnmørsposten søkelys på møbelindustrien. Mange bedrifter opplever tøffe tider. Halvparten av den norske møbelproduksjonen kommer fra Møre og Romsdal, og det er flaggskipa Ekornes og Stokke som klarer seg best. Finanskrisa har gjort kampen om markedet hardere, og mange bedrifter har ikke tjent penger de siste åra. Den norske møbelindustrien er svekka, og det gjelder å ta grep nå for å utvikle næringa for framtida.
Dagens artikkel handler om hvordan møbelbransjen har vokst fram, og det er alltid noe å lære av historia. Det er de bedriftene som har vært tydelige, som har satset på rasjonell drift, produktutvikling og markedsinnsats som har klart seg best. Og av historia kan man også lære hvor viktig det er å samarbeide. Eksportorganisasjonen Westnofa var i sin tid et godt eksempel på eksportsamarbeid som ga resultater.
Å samarbeide om det man kan samarbeide om, og samtidig konkurrere med hverandre, har vært et sentralt element i næringsutviklingen på Sunnmøre. Å bidra til et felles verdiskapende miljø i lokalsamfunnet er fortsatt viktig for mange, fordi det gir gjensidig styrke.
Flere har pekt på at det har vært lite samarbeid innen møbelbransjen på Sunnmøre de siste ti åra, som forklaring på hvorfor klyngetanken står svakt. Her kan det være mye å lære av den maritime næringa. Derfor er det positivt at flere aktører innen møbelbransjen nå drøfter hvordan man i samarbeid kan møte dagens utfordringer på en mer offensiv måte. Vi håper at programmet «Norwegian Rooms», som omfatter flere bedrifter innen møbel- og interiørbransjen, kan bidra til å utvikle næringen, men det er neppe nok. Det er viktig at politikere og innbyggere blir klar over hva som står på spill.
Undersøkelser viser at det er interesse for norsk design og møbler i utlandet, og disse mulighetene må utnyttes. Med vår artikkelserie ønsker vi å sette utviklingen av møbelbransjen på dagsorden. Vi ønsker at «Det sunnmørske møbeleventyret» ikke bare er noe man skal kunne lese om i historiebøkene, men at det også blir ei fortelling om framtida vår.