Det betyr ikke at en storstilt satsing på å få flere elbiler på norske veger er det eneste saliggjørende tiltaket for å få ned utslippene fra den norske bilparken. Det er heller slett ikke sikkert det er det beste.I helga presenterte Aftenposten et klimaregnestykke for elbiler fra Toyota Norge. Tallene viser at klimagevinsten på elbiler langt fra er så høy som man skulle ønske i forhold til kostnadene.
Ifølge regnestykket betaler staten tre ganger så mye per tonn i redusert CO²- utslipp som på den omstridte elektrifiseringen av Utsirahøyden.
Statens kostnader i dette regnestykket er i første rekke konsekvensen av ulike avgiftsfritak på 3–4 milliarder årlig. I tillegg til dette sponser bomselskaper, parkeringsselskaper og ferjerederier elbilene med et par hundre millioner.
Dette er store summer i forhold til klimaeffekten. Toyota kan med stor rett spørre om dette er rett bruk av virkemidler. At Toyota – som har satset på hybridteknologi i stedet for elbiler, har sin egen agenda i denne saken, diskvalifiserer ikke spørsmålsstilleren.
At klimaregnestykket for elbil er svakere enn man skulle ønske, betyr selvsagt ikke at elbilsatsingen er mislykket. Det koster å utvikle og innføre ny og mer miljøvennlig teknologi i biltrafikken.
Derfor må også tiltakene være kraftfulle nok i starten. Gevinstene vil bli større etter hvert som antallet elbiler blir større, bilene blir bedre og infrastrukturen er mer utbygd. Veksten i salget av elbiler de siste årene viser at denne politikken virker og er i ferd med å bære frukter.
Likevel er det altså grunn til å spørre om det er andre tiltak som kan bidra til å gjøre den norske bilparken mer miljøvennlig – til en lavere kostnad. Målet må være å redusere utslippene mest mulig, og det vil alltid være flere veger til et slikt mål. Normalt vil det være summen av en rekke ulike tiltak som til slutt gir den beste effekten. Derfor bør virkemiddelpakken utvides og gjøres mer teknologinøytral.