Selskapet som står bak de fleste av slike automater, truer nå med at kontantbetaling er alternativet.
Selvsagt er det lov å kjempe for sine interesser, men en slik trussel er ikke troverdig og nærmer seg det reneste sprøyt. I beste fall kommer trusselen som følge av mangel på saklige argumenter i forsvaret av posisjonen i en lukrativ nisje i det norske helsemarkedet.
Det er slått fast at gebyrene er ulovlige. Både Helsedirektoratet, Den norske legeforening og KS er enige om det. Da bør også resten av Helse-Norge, inklusive kommersielle aktører som opererer i ytterkanten av helsevesenets kjernevirksomhet forholde seg til det.
Betalingsautomater har for alvor gjort sitt inntog i landets legekontorer de siste par årene. Selskapet Melin Medical er den største aktøren i dette markedet, og har i dag utplassert rundt 750 slike automater.
Et betalingsgebyr på fem kroner per transaksjon utgjør grunnlaget for selskapets inntekter. I sum per pasient betyr kanskje ikke et slikt gebyr særlig mye, selv ikke for pasienter som har relativt mange legebesøk i løpet av et år.
For selskapene som drifter slike automater kan et stort antall transaksjoner gi betydelige inntekter. For legekontorene betyr automatene lavere faktureringskostnader og trolig også lønnskostnader.
På mange måter er det altså snakk om en nødvendig og praktisk modernisering, forenkling og effektivisering av betalingstransaksjoner ved legekontorene. For de fleste pasienter vil det også oppleves slik.
Denne moderniseringen trenger man absolutt ikke å ta farvel. Det er ikke automatene i seg selv som er kjent ulovlige, men måten driften av dem er organisert og finansiert på – altså med gebyrer.
Melin Medical mener at Helsedirektoratets lovtolkning er i strid med EØS-avtalen. I så fall får de forfølge dette juridisk med en klage til ESA. Et bedre alternativ er trolig å ikke henge seg opp i en forretningsmodell som kolliderer med Folketrygdloven, og heller plassere kostnaden der den hører hjemme – hos legekontorene som tross alt tjener mest på denne forenklingen.