Kampen mot vold i nære relasjoner har vært høyt prioritert politisk de siste tiårene. Myndighetenes innsats er likevel fortsatt for dårlig.

Riksrevisjonen er kritisk.

Politiet, kommuner, skoler og barnehager, barnevernet, helsepersonell og andre hjelpetilbud — samt samhandlingen mellom disse, blir kritisert. Vi har fortsatt en lang veg å gå.

Riksrevisjonens rapport er nedslående lesning. Aller mest fordi omfanget av slik vold fortsatt er svært høyt. Anslagene går på at mellom 75.000 og 150.000 årlig blir utsatt for vold fra nærstående.

Mørketallene er fortsatt store.

Kritikken blir bare ekstra alvorlig med tanke på alle de meldinger, rapporter og handlingsplaner som er utarbeidet under flere ulike regjeringer.

Politiet prioriterer slike saker høyere enn før, og samhandlingen mellom politi og barnevern er blitt bedre. Det er også mer åpenhet om slike saker.

Likevel er framgangen for liten.

Både skoler, barnehager og helsepersonell har for høy terskel for å melde fra, blant annet på grunn av manglende kunnskap om når grensene for taushetsplikt opphører.

Tallet på anmeldte saker er imidlertid høyere nå enn for rundt 20 år siden. I dag ligger tallet på mellom 3.000 og 4.000 anmeldte saker årlig.

Oppklaringsprosenten er imidlertid fallende.

39 prosent av sakene ble oppklart i 2015. I fjor var oppklaringsprosenten bare på 24. Hvorfor dette skjer, har Riksrevisjonen ikke funnet sikre forklaringer på.

På toppen av dette ender mange pådømte saker med strafferabatt fordi saksbehandlingen har tatt lang tid. Riksrevisjonen peker også på at det er mangler i oversikt og bruk av beskyttelsestiltak som voldsalarm, omvendt voldsalarm og besøksforbud.

Etterforskningen i slike saker er krevende, krever mye erfaring og høy kompetanse. Politireformen skulle legge til rette for mer robuste fagmiljøer også på dette området.

I følge en rapport fra Politihøyskolen fra 2020 holder likevel enkelte politidistrikter fast på en desentralisert modell.

Intensjonen om å etablere robuste fagmiljøer har i for beskjeden grad blitt oppfylt. Problemet med stor utskifting av personell er fortsatt også stort, både blant etterforskere og politijurister.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at innsatsen mot vold i nære relasjoner skal prioriteres høyere i hele straffesakskjeden, og har igangsatt arbeidet med en opptrappingsplan.

Samtidig vil hun imidlertid reversere domstolsreformen og svekke politireformen. Dette henger dårlig sammen.

Sårbare fagmiljøer bør styrkes, ikke demonteres.