Russland omgår vestlige sanksjoner, og skaffer seg produkter og teknologi som kan brukes i krigføringen. Skal vi klare å holde sanksjonsvåpenet varmt, er det nødvendig å skjerpe inn kontrollen.

Dette er en krevende oppgave, særlig for mindre eksportbedrifter.

Myndighetene må trappe opp innsatsen for å bistå slike bedrifter, og hindre at de blir lovbrytere uten å vite det.

Sanksjonene biter på russisk økonomi og militærindustri. Det er et faktum, selv om Putin-regimet prøver å latterliggjøre Vestens forsøk på å ramme dem økonomisk og teknologisk.

Sanksjonene er likevel ikke så effektive som ønsket.

Russland kompenserer for bortfallet av vestlig teknologi på en rekke måter. De henter mer fra Kina og firer på kvaliteten, men de klarer også å omgå sanksjonene ved å skaffe seg vestlig teknologi via andre kanaler.

Slik reduserer de effekten på krigsøkonomien. I verste fall kan også norsk teknologi bli brukt i krigføringen mot Ukraina.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Tolletaten ser ifølge E24 daglige forsøk på skaffe seg tilgang på både produkter og kompetanse fra norske bedrifter. Ikke alt er like lett å oppdage.

Det benyttes stråselskaper, import gjennom tredjeland – både i og utenfor EU, nye transittland og omlasting av varer under transport.

Sikkerhetstjenestene ønsker nå at norske bedrifter skjerper kontrollen med hvem de selger til, og ber dem gjøre grundige undersøkelser for å hindre at de blir lurt av russiske aktører. Norsk maritim industri er verdensledende på mange områder, og derfor er dette en av bransjene som må være ekstra årvåkne.

I noen tilfeller kan det sikkert være enkelt å avsløre forsøkene på å omgå sanksjonene. Når maritime bedrifter plutselig får bestillinger fra land som ikke har kystlinje, bør det kanskje ringe en bjelle. Men det er ikke alle forsøk som er like naive.

I skogen av små og mellomstore selskaper er det langt mellom eksportkontroll-avdelingene. Langt på veg er disse i dag avhengige av godt skjønn eller godt betalte konsulentselskaper for å unngå å gå i fella.

Alternativt kan de vende seg til Utenriksdepartementets avdeling for eksportkontroll, men her møter de en avdeling med kun 12 ansatte. Det sier seg selv at de ikke har kapasitet til å veilede alle.

Mange selskaper løper derfor en høy risiko for å trå feil i et regelverk som ikke fantes før februar 2022. Den risikoen må både sikkerhetstjenestene og regjeringen bidra til å redusere, slik at sanksjonene blir mest mulig effektive.

Ingen ønsker å gjøre feil, men det er lett å bli lurt.