Ålesund kommune innfører ikke økt eiendomsskatt. Den skal tvert imot reduseres betydelig de neste fire åra. Det er det nye politiske flertallet svært tydelige på.

I stedet vil de berge budsjettet med friskere ansatte, mindre vegvedlikehold, mer kraftpenger og litt bedre skatteinngang.

Det kan vise seg vanskeligere enn de skulle ønske.

Frp, Høyre og Ålesundlista la fram sitt alternative budsjettforslag i formannskapet i Ålesund tirsdag. At de kom til å sette et stort rødt kryss over kommunedirektørens forslag om å øke eiendomsskatten med 63 millioner kroner, var ingen stor overraskelse.

Alt annet ville vært et gedigent politisk mageplask.

I stedet legger de opp til å trappe ned eiendomsskatten med 67 millioner de neste fire årene. Dette er i tråd med valgløftene og bidrar til å gi budsjettet en tydelig blå profil sammen med blant annet forslagene om økt innslag av private tilbydere i helsetjenestene i kommunen.

Når de dropper å øke eiendomsskatten må de imidlertid finne andre penger. Dette bør være sikre penger. Er de ikke det, kan det ende med rødglødende minustall i regnskapet. Det ville ikke akkurat være lystig for en kommune som inntil nylig så Robek-spøkelset i hvitøyet.

Pengene den nye politiske ledelsen legger på bordet kommer fra både økte inntekter og kutt i kostnadene.

Blant de nye inntektene er økt anslag på skatteinntekter og 15 millioner mer i utbytte enn det kommunedirektøren hadde i sitt forslag. Så skal det brukes mindre i drifta, blant annet ved å kutte kostnadene til vegvedlikehold med 9 millioner, til administrasjon med 10 millioner og redusert sjukefravær med netto 16 millioner.

Klarer de alt dette, kan de til og med få rom til å sette 22 millioner på bok. Akkurat de millionene kan bli gode å ha som buffer. For det blir ikke lett å komme i mål med alt det andre. Kommunestyret bestemmer ikke utbyttet fra Tafjord Kraft. Her legger selskapets styre lista etter forutgående dialog med eierne.

Eierne kan i generalforsamling bare flytte den ned.

Kutt i sjukefraværet kan alle ønske seg, også de ansatte. Innsparinger på 20 millioner i kostnader til sjukefravær kommer likevel ikke av seg sjøl. Å kutte sjukefravær er aldri en quick fix.

Ifølge forslaget skal dette altså få 20 millioner i helårseffekt alt neste år. Det blir ikke enkelt. Noe enklere blir det å kutte ni millioner på vegvedlikeholdet. Ett av de enkleste tiltakene der er at vi får mindre snørike vintre og mindre brøytekostnader.

Været bestemmes ikke med politiske vedtak. Heller ikke de ansattes gode helse.

Men det er lov å håpe.