NHO er utålmodige og vil se raskere resultater av en blå regjering på skatteseddelen. I forrige uke gikk NHO-president Tore Ulstein høyt ut og krevde en halvering av formuesskatten på neste års budsjett.

Og Ulstein er ikke nådig. Han mener at noe mindre enn dette vil han betrakte som et løftebrudd fra Erna og Siv. Han viser til løftene fra valgkampen, og mener at særlig Høyre brått har blitt veldig vage.

Dagens skattesats er på 1,0 prosent, en reduksjon på fattige 0,1 prosentpoeng fra de rødgrønnes regjeringstid. Fremskrittspartiet har antydet at den bør reduseres til 0,8 prosent. Men det holder altså ikke for NHO-presidenten. Han vil ha skattekutt i et høyere tempo, og vil se en sats på 0,5 prosent allerede fra neste år.

Formuesskatten har vært en hard nøtt for mange partier, ikke bare dagens regjeringspartier. Også langt inn i Arbeiderpartiet og Senterpartiet har det vært tvil og uenighet om denne skatten fordi den treffer for dårlig.

På den ene siden er dette en skatt som har en sterk symbolverdi og en viss effekt i et fordelingsperspektiv. Dette er en skatt som følger prinsippet om at de som har mest å rutte med skal yte mest til fellesskapet.

Men så er formuer så mangt, og det er ikke bare snakk om feite bankkonti, privatfly, dyre båter og fasjonable leiligheter. Formuer er også eierskap i bedrifter, såkalt arbeidende kapital. Skatt på denne kapitalen bidrar til å svekke bedriftenes muskler til utvikling og innovasjon.

Eierne må ta ut kapital som kunne vært brukt i bedriften til å styrke og skape arbeidsplasser. I tillegg er dette en skatt som er diskriminerende fordi den rammer kun norske eiere. Selskaper med utenlandske eiere slipper unna denne skattleggingen.

Sett i lys av at kampen mot formuesskatten var blant de mest profilerte valgkampsakene til Høyre og Fremskrittspartiet i fjorårets valgkamp er det ikke rart at Ulstein er utålmodig. Erna Solberg var mer enn tydelig på at hun både forsto og sto på bedriftseiernes side.

I regjeringserklæringen er dette videreført, og selv om det der ikke er snakk om fjerning men nedtrapping, kunne NHO fortsatt ha god grunn til å tro på løftene og vente mer enn et par tidels prosentpoeng i kutt.

Det blir da også mer enn bare besynderlig når Ulsteins utspill møtes med motangrep fra en av Fremskrittspartiets fremste finanspolitikere. Gjermund Hagesæter i finanskomiteen kaller kravet om halvering av denne skatten for «sutrete».

Selvsagt betyr regjeringsmakt ansvar for konsekvensene av politiske vedtak. Som Hagesæter har oppdaget, gjelder dette også konsekvensene av kraftige skattekutt. Det er forståelig at dette gjør løftene fra valgkampen litt vanskeligere å leve med i finanskomiteen.

At regjeringen trenger tid på å finne både innretning og inndekning for skattekuttene, må man kanskje akseptere. Men at høylytte løfter blir omgjort til knapt synlige skattekutt er uakseptabelt. Ikke bare er det et tillitsbrudd, men også et slag mot norske arbeidsplasser.