Ålesund inviterer over 400.000 cruisepassasjerer årlig. Det er mer enn en dobling på få år. Et slikt antall og en slik vekst krever at det tilrettelegges for det.

Det holder ikke å bygge kaier der de kan slippe i land.

Et minstekrav er at turistene kan få gå på do og at bussene slipper å kjøre på en krøttersti for å nå byens mest populære utkikkspunkt. Slik tilrettelegging i fellesgoder koster penger – men også en plan.

Reiselivsnæringa er ei viktig næring for Norge. Knappe 200.000 er direkte sysselsatt i bedrifter i næringa. Den største gruppen av disse arbeider i serveringsbransjen. Deretter kommer transport, opplevelser og overnatting.

Samlet verdiskaping fra bransjen var i 2019 på drøyt 130 milliarder.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) sto næringa i Møre og Romsdal for rundt fem milliarder av dette. I inneværende år bidrar trolig en svak kronekurs og økt turisme til at tallet blir enda høyere.

Når det regner dollar og euro på bedrifter og ansatte i næringa, så drypper det også heldigvis noen kroner til fellesskapet. I Ålesund bidrar reiselivsnæringa med knappe 40 millioner i skatteinntekter bare fra personskatten fra de ansatte i næringa.

I tillegg til dette kommer selskapsskatt og ringvirkninger i andre næringer.

Men få inntekter kommer seilende aleine uten kostnader på slep.

Reiselivsnæringa bygger i større grad enn de fleste andre næringer verdiskapinga si på tilgangen til fellesgoder og opplevelser som utsikten fra Aksla eller Flydalsjuvet eller jugendarkitekturen i Ålesund.

Det krever et servicetilbud og en infrastruktur som gir tilgang til dette, som for eksempel offentlig tilgjengelige toaletter, tilrettelagte utkikkspunkt, veger og parkeringsplasser for turbusser.

I Ålesund har det i sommer vært debatt om trafikkaoset på byfjellet Aksla og mangelen på offentlige toaletter.

Behovet for bedre tilrettelegging er åpenbart. Det skylder vi turistene, og det skylder vi også de fastboende. Slik tilrettelegging koster, og det er ikke rimelig å skyve denne regninga over på enkeltstående bedrifter.

I Sunnmørsposten denne uka debatterer listetopper i Ålesund hvordan vi kan finansiere et bedre tilbud av offentlige toaletter.

Det er flott, men det er ikke en ideologisk debatt om finansiering vi behøver aller mest nå. Finn først ut hva vi trenger og hva det koster. Kommer debatten om finansieringen først, har det en tendens til å skyve løsningen på et problem langt fram i tid.

Utsetter vi dette for lenge, kan det gå skikkelig galt – både for turistbyen Ålesund og for trengende turister.