Israels svar på Irans massive luftangrep natt til søndag rykker stadig nærmere. Et slikt svar vil komme, men det er fortsatt åpent hvordan det vil arte seg.

Kraften i det og valget av mål kan utgjøre en skjebnesvanger forskjell.

Situasjonen i Midtøsten er nå ekstremt ustabil. Det verst tenkelige utfallet nå er at en israelsk gjengjeldelse blir starten på en ny storkrig i regionen.

Israels såkalte krigskabinett har vært samlet flere ganger etter at Iran natt til søndag angrep landet med rundt 170 droner og 150 missiler. Det er bred konsensus i Israel, på tvers av ellers skarpe politiske motsetninger, om at dette angrepet krever en israelsk respons.

I den militære ledelsen er det også en sterk forventning om å svare militært. Det er ikke bare hevntanken som ligger bak dette, men også forestillingen om at landet vil vise svakhet om de ikke svarer kontant og kraftig.

Frykten er at slik svakhet kan gjøre Israel mer utsatt for angrep på lengre sikt.

Samtidig er det et sterkt internasjonalt press på landets ledelse om å unngå å svare på en måte som får dette til å eskalere. Et angrep på Iran på iransk jord kan ende med at dette går fra å være en høyspent konflikt med enkeltstående skarpe konfrontasjoner til en storkrig.

Ikke bare Israel, men også dets nærmeste allierte er fanget i dette dilemmaet.

Det er første gang Iran retter direkte angrep mot Israel, men det middelalderske prestestyret i Teheran har i lang tid bidratt i angrep mot Israel gjennom sine «fullmektiger», Hamas, Hizbollah og i senere tid den jemenittiske Houthi-bevegelsen.

Tirsdag postet Israels utenriksminister, Israel Katz, på X at han «leder en diplomatisk offensiv mot Iran». Hans krav er at det innføres strengere sanksjoner rettet mot Irans missilprogram og at den iranske revolusjonsgarden blir stemplet som en terrororganisasjon av land om ennå ikke har gjort det.

Dette er spor som vestlige ledere bør gi all mulig støtte, og samtidig jobbe for at land utenfor den vestlige kretsen også kommer med på det «laget». At Russland skal snu ryggen til sin droneleverandør i krigen mot Ukraina, kan vi ikke vente.

Å få Kina til å legge et press mot Iran for å hindre en ny storkrig, bør imidlertid være en klar ambisjon.

En storkrig er ikke i noen av landene i regionens interesse, i alle fall ikke for deres innbyggere. Noen ekstremister vil likevel presse på for at det skal bli utfallet. Et israelsk svar på angrepet natt til søndag som ikke inkluderer våpenmakt er nok vanskelig å se for seg.

Det diplomatiske presset må bidra til at det svaret er begrenset. Et storstilt angrep mot iranske mål i Iran, vil gi ekstremistene det påskuddet de behøver.