Det vil koste oss dyrt over det årlige budsjettet å rette opp rekken av mangler vi har i dagens forsvar av landet.
Det er voldsomme tall som legges fram i regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret.
Over en 12-årsperiode fra 2025 til 2037 skal forsvarsutgiftene økes med 600 milliarder kroner.
Planen innebærer å styrke sjøforsvaret med nye fregatter, ubåter og fartøy. Hæren skal også styrkes med flere brigader, kampvogner og helikoptre og det blir flere vernepliktige, reservister og ansatte i Forsvaret.
I tillegg kommer en omfattende satsing på mer luftvern.
Regjeringen vil styrke forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner
Det er all grunn til å tro det vil være bred enighet i Stortinget om hovedlinjene i denne massive satsingen på Forsvaret.
For dette er en plan som står og faller med utarbeidelsen av de årlige budsjettene. Det er der pengene skal bevilges.
Planen viser at det vil lang tid å øke vår forsvarsevne.
En stor del av det nye materiellet Forsvaret trenger må vi kjøpe fra utenlandsk forsvarsindustri. Det være seg fregatter, ubåter, helikoptre og luftvern.
Dette innkjøpet av forsvarsmateriell skal vi gjennomføre samtidig med at omtrent alle europeiske Nato-land også øker sine forsvarsbudsjetter og skal kjøpe mye av det samme materiellet.
Det gjør at det er all grunn til å frykte at det vil komme både store kostnadsoverskridelser og forsinkelser for mange av disse investeringene.
Sp-topp lover at distriktene løftes i ny forsvarsplan
Blant annet skal det skaffes nye helikoptre til både fregatter, kystvakt og hæren.
Vi har i snart 20 år forsøkt kjøpe nye helikoptre til kystvakten. Den historien endte med at kontrakten på det som heter NH90-helikoptre ble kansellert og disse fartøyene mangler fortsatt helikoptre.
Det er en historie Forsvaret må ta lærdom av når det nå blir stilt hundrevis av milliarder til disposisjon fra fellesskapets midler til omfattende investeringer i nytt utstyr til Forsvaret.
Ifølge planen skal det bygges det som omtales som en ny standardisert fartøyklasse i marinen med inntil 10 store og 18 mindre fartøy.
Uten at vi kjenner detaljene i hvilke fartøy dette er, mener vi det er all grunn til å tro at dette er båter som bør gi betydelige oppdrag til verftene og den maritime industrien langs kysten.
Russlands fullskala invasjon av Ukraina har skapt en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon.
Den omfattende opprustning regjeringen nå varsler er en direkte følge av krigen i Ukraina.
Dette vil koste oss dyrt over de årlige statsbudsjettene de neste tiårene.
Men verden rundt oss har blitt et langt mer utrygt sted. Det gjør at det kan koste oss enda dyrere om vi ikke nå investerer tungt i vår egen sikkerhet.