Onsdag er det seks måneder siden Russland gikk til angrepskrig mot Ukraina. Ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina er store, men det er også konsekvensene for resten av Europa.

Putins angrep har uten tvil styrket samholdet mellom de europeiske landene, samtidig har Russlands eksport av gass som et våpen i krigen, sendt Europa ut i en energikrise vi knapt har opplevd tidligere.

Den brutale angrepskrigen Russland har startet ser dessverre ut til å kunne bli langvarig. Ulike eksperter beskriver kamphandlingene som nå pågår som en utmattelseskrig.

Det betyr at resten av Europa, Norge inkludert, må være forberedt på en langvarig militær- og politisk støtte til Ukraina.

Det vil skje samtidig som de europeiske landene må klare å håndtere de store økonomiske utfordringene som krigen skaper. Vi snakker om inflasjon, renteøkninger og ikke minst den eksplosive prisveksten på energi.

Dette er en hårfin balansegang som vil kreve mye av det politiske lederskapet i vår verdensdel.

Situasjonen kan se farlig ut. Det kan bli en vinter med strømpriser vi aldri før har sett. Det kan bli perioder der deler av europeisk industri må stenge ned for å spare strøm. Det kan bli folkelige opprør og det kan i verste fall utvikle seg til en alles kamp mot alle for å sikre egen befolkning tilstrekkelig med energi.

Skjer det har Putin fått Europa akkurat dit han ville.

Så langt har vi unngått dette. Europa har klart å stå samlet bak de omfattende sanksjonene som er satt i verk mot den økonomiske eliten i Russland.

Om ikke lenge er, tross innvendingene fra Tyrkia, Sverige og Finland medlemmer i Nato.

Det Putin trodde skulle bli en rask maktovertakelse i Ukraina, har utviklet seg til en krig som har avslørt store svakheter i det russiske militærmaskineriet. Samtidig forsvarer ukrainerne seg bedre som følge av at de får tilført store mengder stadig mer avansert militært materiell fra Europa og USA.

Men etter et halvt år med krig og de lidelsene det medfører, er det dessverre ingen tegn til en fredelig løsning.

Et lite lyspunkt er at Tyrkia sammen med FN har klart å få i gang igjen eksporten av korn ut fra havnebyen Odessa. Det er viktig for den ukrainske økonomien, men det er også avgjørende for å unngå en matkrise i deler av Afrika og Midtøsten som er store importører av korn fra Ukraina.

Kanskje kan enigheten om korneksporten være det halmstrået, bokstavelig talt, som kan få i gang en prosess som kan lede fram til en eller annen form for opphør av kampene som nå pågår. Det kan være et håp, selv om det er vanskelig i dag å se hvordan det skal skje.

Det som må ligge fast er at Europa og Nato aldri kan tillate at Putin vinner fram med sitt angrep på Ukraina.