Mellomvalget i USA ble ikke den parademarsjen for Det republikanske partiet som de hadde håpet på. Den røde bølgen ble ikke så overveldende som mange hadde spådd.

For et parti som har presidentmakten mens landet gjennomlever den verste inflasjonen på 40 år, er resultatet overraskende bra.

At valget vingeklipper president Joe Biden er heller ikke noe avvik fra normalen. Partiene til sittende presidenter får ofte bank i mellomvalgene.

På overflaten kan det altså se ut til at det meste er ved normalen ved dette valget. Det republikanske partiet kjørte en valgkamp på temaer som ulovlig innvandring, kriminalitet og det som ble hovedsaken for de fleste velgerne mot slutten, økonomi.

Abortsaken ble viktig for Det demokratiske partiet etter høyesterettsavgjørelsen som reverserte Roe vs. Wade-dommen fra 1973 tidligere i år.

Selv om dette lenge har vært et høyt profilert mål for deler av Det republikanske partiet og konservative kristne krefter, var ikke begeistringen for denne reverseringen høy heller blant alle republikanske velgere.

Det som likevel særpreger dette valget og valgkampen er hvor sterk plass spørsmålet om demokratiets framtid fikk. Særlig demokratene med president Joe Biden og tidligere president Barack Obama løftet dette valget fram til å bli et skjebnevalg.

Det er det gode grunner til.

USAs demokratiske utvikling har gått i gal retning over lengre tid. Samfunnet har gradvis blitt preget av stadig sterkere polarisering og sviktende tillit. Dette eskalerte under Trumps regjeringstid, og kulminerte med stormingen av Kongressen i januar 2021.

I Joe Bidens tale etter valgseieren lovte han å bli en president som skulle forene og ikke splitte. Enhet skulle være hovedtema for presidentskapet. Han skulle gjenopprette nasjonens sjel, forene landet og samle folket til kamp mot ytterliggående antidemokratiske krefter.

Det er en jobb han ikke har lyktes med.

USA er heller blitt mer splittet og polarisert. Tilliten til valgsystemet er svakt, og en skremmende stor andel av velgerne tror fremdeles Trumps påstand om at valget i 2020 ble «stjålet».

Valgkampen og resultatet ser altså kanskje normalt ut på overflaten. Det er det likevel ikke. Bare at mange stiller spørsmål ved om valgresultatet kan bli godkjent og akseptert uten tilløp til politisk vold, viser hvor langt dette har gått.

Når en rekke kandidater – og nye folkevalgte, i tillegg stiller seg i rekken av valgfornektere, understrekes og forsterkes dette.

USA beveger seg bort fra den demokratiske normalen.