Et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked er et likestillings- og et samfunnsproblem. Derfor må vi jobbe målretta og systematisk for å jevne ut eksisterende forskjeller.

Men vi må også hindre at nye forskjeller oppstår.

En økende overvekt av kvinner på såkalte prestisjestudier som jus, psykologi og medisin bør derfor følges nøye. Men det er ikke her vi finner den største likestillingsutfordringen.

Tallene fra Samordna opptak i år forteller at 70 prosent av de som fikk plass på medisinstudiet er kvinner. Tilsvarende er det på jusstudiet. Kjønnsgapet fortsetter å øke på slike studier fortsetter å øke.

Forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) er bekymret.

Han mener dette er ett av flere tegn på at menn systematisk kommer dårligere ut enn kvinner i høyere utdanning, og mener vi må se nøyere på inntakssystemet.

Noen tiår tilbake i tid var situasjonen en helt annen. Først for 30 år siden passerte kvinneandelen blant norske medisinstudenter 50 prosent.

I alle år før 1991 var altså flertallet av legestudentene menn.

Fram til 1985 var det også situasjonen i høyere utdanning totalt sett. Før dette året var flertallet av alle i høyere utdanning menn.

Kvinner har inntatt flere og flere mannsbastioner, både i høyere utdanning og i yrkeslivet, og har i dag samlet sett et høyere utdanningsnivå enn menn.

Det har også bidratt til at lønnsforskjellene mellom kjønnene har krympet.

Vi har likevel langt igjen til et likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Kvinner har fortsatt under 90 prosent av menns lønn. Kvinner jobber mer deltid enn menn, og menn er i stort flertall blant godt betalte ledere.

Kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til denne skjevheten. Blant de som studerer for å bli sjukepleiere, sosionomer, dyrepleiere og barnevernspedagoger er mindre enn hver femte mann. På grunnskolelærerutdanningen mangler det bare noen tideler på dette.

Mye er altså som før.

Bare åtte prosent av norske sjukepleiere er menn. Bare hver fjerde grunnskolelærer er mann — og bare hver tiende barnehageansatte.

Disse yrkene sysselsetter mange, men lønnsledende er de slett ikke.

Både for likestillingens del og for arbeidsmarkedet er det viktig å sikre en jevn fordeling mellom kjønnene på alle områder i samfunnet. Vi må være på vakt mot nye kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv.

I et likestillingsperspektiv er likevel ikke kvinners inntog på de såkalte prestisjestudiene det mest prekære problemet.