Ledelsen i Helse Midt-Norge har fortsatt mye å lære når det gjelder åpenhet. Hemmeligholdet om styrevalgene er et eksempel på hjelpeløs lovforståelse. Enda verre er forståelsen av egen rolle i tjeneste for allmennheten.

Det er ikke noe privat anliggende å være administrerende direktør eller styreleder i et helseforetak. En slik rolle krever at man er villig til å bli sett i kortene, og at man aksepterer at allmennheten skal ha innsyn i prosessen – også før det blir fattet endelige vedtak i saker.Styreleder Ola H. Strand har tidligere fått kritikk fra Stortingets kontrollkomité for mangel på møteoffentlighet. En kunne vente at slikt gjorde litt inntrykk, særlig når han har sagt at han tar kritikken alvorlig. Noen konsekvens av dette er det likevel vanskelig å se.

I går ble det gjort valg på styrer til de lokale helseforetakene. Den prosessen ble forsøkt kjørt i all hemmelighet. Navnene i valgkomiteens forslag til nye styrer ble unntatt offentlighet, og valgene av nye styrer ble gjort for lukkede «dører».

Sjølsagt har helseforetakene behov for å rekruttere de beste styremedlemmene. For noen kan det kanskje være plagsomt å bli forespurt for så i neste omgang å bli vraket.Dette kvalifiserer likevel ikke til lovens krav om et reelt og saklig behov for lukkede dører. Det er heller ingen personalsak. Parodisk blir det når det brukes en paragraf i Offentleglova som er ment for dokumenter som kan gi et misvisende bilde av saka.

Vi forutsetter at de som blir spurt om å ta slike viktige verv, ser på det som en ære, sjøl om vedkommende ikke skulle bli valgt. Vi forutsetter også at ytterst personlige forhold knyttet til enkeltkandidater, slik som vandel og personlig skikkethet, er sjekket tidligere i prosessen.

Da er det verken nødvendig, klokt eller i tråd med lova å behandle valg til styrer i helseforetakene som om det skulle være valg av ny pave. Når det er større åpenhet om tiltalte personers identitet under rettspleien enn for styrekandidater til helseforetakene, er det noe som skurrer alvorlig mye.Foruten at krumspringene for å hindre innsyn er syltynt begrunnet, bidrar de til å svekke tilliten til foretaket og personene som er satt til å styre det. Tillit bygges best med åpenhet. Mistillit trives best i mørke.