I fjor anbefalte Statens vegvesen å heve terskelen for å bygge firefelts motorveger med fartsgrense på 110 kilometer i timen. Målet var både å kutte kostnader og redusere naturinngrepene.

Regjeringen ga denne uka gitt sitt godkjent-stempel til forslaget.

Nå får vi flere strekninger med smalere firefelts veg eller en kombinasjon av to- og trefelts veg med lavere fartsgrense når nye veger skal bygges. Det er en klok beslutning som kan gi tryggere og bedre veg til flere.

I den såkalte vegnormalen som Statens vegvesen og Nye veier AS har styrt etter fram til i dag, er trafikktallene terskelen som avgjør standarden nye veganlegg skal ha. Regjeringen sluttet seg i hovedsak til Vegvesenets forslag til ny standard.

Det betyr at kravet til årsdøgnstrafikk heves både for når det må bygges de bredeste motorvegene med fartsgrense på 110 kilometer i timen og når det må bygges mindre motorveger med lavere fartsgrense. Flere vegstrekninger kommer også til å bli bygd som to- og trefelts veger med fartsgrense på 90 kilometer i timen.

Det gis også rom for større fleksibilitet i standardvalg og føring om gjenbruk av eksisterende traseer, slik at både naturhensyn og samfunnsøkonomiske hensyn kan vektlegges tyngre enn i dag.

Vegnormalene er viktige styringsverktøy som sikrer god utforming og dimensjonering av veganlegg. De ivaretar en rekke hensyn som samfunnsøkonomisk nytte, trafikksikkerhet, god trafikkavvikling og miljø.

Men de eksisterende vegnormalene har likevel også vært en kilde til irritasjon og frustrasjon langt opp i det politiske beslutningssystemet, fordi de har vært oppfattet som firkanta og lite fleksible.

Høye krav til standard har vært kostnadsdrivende.

Konsekvensen har blitt at nåløyet for nye vegprosjekter, både små og store, har blitt trangt. I stedet for å være en garantist for at det bygges framtidsretta og trafikksikkert, har de vært en propp som har hindret fornying.

Slik har de bidratt til å forlenge levetiden til veger med dårlig kapasitet og sikkerhet, stikk motsatt av hensikten.

Når nå regjeringen gir klarsignal for større fleksibilitet er det også en erkjennelse av at kampen om kronene kommer til å bli hardere framover.

Vi går inn i en periode der forsvar og sikkerhet, klimaomstilling og helse- og omsorgssektoren vil kreve mer av de offentlige budsjettene. Da ligger nye, store vegprosjekter lagelig til for hugg.

Alternativet til reduserte standardkrav vil altså være at det blir bygd enda færre kilometer med ny veg. For et fylke som har stått langt bak i vegkøa i mange år, bidrar endra vegnormaler til fornya håp.