Jubileumsdager og minnemarkeringer dukker opp av og til, særlig når man har levd en stund. Og når man har levd en stund, har man også som regel nok av utstyr og pyntegjenstander og – bøker. Men slik er det ikke overalt i verden.
Når jeg nylig hadde en «rund dag», forsøkte jeg å orientere om at hvis noen ønsket å gi en gave til jubilanten, ville jeg sette stor pris på at det kunne bli et bidrag til det jeg vil kalle «Operasjon lesebok» – i Nepal. Mange av oss vil huske det store, ødeleggende jordskjelvet i Nepal i 2015. Aller verst gikk det utover de vegløse områdene i Nordvest-Nepal. Både bolighus og offentlige bygninger ble jevnet med jorden. 8 landsbyskoler inne mellom fjellene måtte bygges på nytt, og da selvsagt jordskjelvsikre.
Bistandsorganisasjonen HimalPartner har mange venner på Sunnmøre, og vi ble enige om å prøve å skaffe midler slik at barna i fjellbygdene kunne få skolene sine gjenreist. Med stor innsats fra Nepal-venner lyktes man med det. Skolene er kommet opp!
Men noe manglet. Det aller nødvendigste av utstyr, fra blyanter til drikkevann og toalett, er på plass. Men bøker er mangelvare, og da tenker jeg ikke på lærebøker med gangetabellen og engelske gloser. Når barna har lært å lese, må det finnes bøker som utfordrer fantasien, skaper drømmer, gir leselyst. De fleste av oss husker nok Pippi Langstrømpe, Hardyguttene og Doktor Dyregod. De fikk oss til å lese mer, oppleve mer, bli kreative. Barna i jordskjelvrammede Nepal må også få fortellingsbøker til å drømme seg bort i eller bli tent av! Nepalske forfattere har skjønt at dette er viktig og har begynt å skrive bøker for barn.
Må finne gode løysingar for dei ikkje-digitale
Så i stedet for nips og pyntegjenstander var jubileumsønsket mitt bidrag til «Operasjon lesebok» i Nepal, formidlet gjennom organisasjonen HimalPartner. Det kom inn over 20 000 kroner, og det kan bli mange bøker i Nepal av det!
Siste bidraget kom fra Colorado i USA, fra en gammel studievenn, nå pensjonist. Han sendte en sjekk på 100 dollar, til mitt navn, men merket «For HimalPartner» Jeg tok sjekken med til ekspedisjonen i Sparebanken Møre, – og fikk klar beskjed: Det koster like mye å innløse sjekken som det den er utskreven på. 100 dollar med dagens kurs er vel minst 1000 kroner. Sparebanken Møre «konfiskerte» rett og slett det rause bidraget fra en venn i USA til et bistandsprosjekt i Nepal via Norge. Det må være måte på å være smålig og stivbeint. Hvis Sparebanken Møre ville, kunne de for egen regning ytt det gitte beløpet fra Colorado og ordnet det «bankmessige» internt. Makan!