Den reelle debatten om hva slags skattepolitikk som er fornuftig for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, havnet i skyggen av de store overskriftene om hvem som flytter hvor. Responsen til venstresiden er gjerne at de norske bedriftseierne «ryke og reise»
Det er kun et land med enorme olje- og gassinntekter som kan tillate seg å leve godt med en politikk som gjør at stadig flere bedrifter blir utenlandsk eiet, ved at eierne flytter ut av landet eller selger seg ut til utenlandske eiere.
Det er nødvendig å styrke det private norske eierskapet. To tredjedeler av alle norske bedrifter er privateide, og flertallet av disse er familieeide. Gjennom generasjoner har familieeide bedrifter vært en bærebjelke i samfunnet, lokalt og nasjonalt.
– Dette tvang oss til å selge Fjord1
Det norske private eierskapet har klare fordeler. Familieeide bedrifter og store privateide bedrifter er gjerne en tydeligere del av samfunnet de opererer i, og strekker seg gjerne litt lenger for å ivareta sine ansatte, særlig i krevende tider. Det skal ikke mye fantasi til for å se at eiere fra Fosnavåg, føler en større forpliktelse til å ta vare på arbeidsplassene, lokalsamfunnet, sivilsamfunnet i Fosnavåg, enn eiere fra Shanghai.
For å støtte norsk privat eierskap mener KrF at det er behov for en handlingsplan, med spesiell vekt på å styrke familieeide bedrifter.
En betydelig utfordring for norsk eierskap er formuesskatten på arbeidende kapital. Denne personlige skatten, basert på urealiserte verdier i bedrifter, fører til at eiere må ta utbytte for å dekke skatten, noe som resulterer i høyere totale skatteutgifter sammenlignet med utenlandske eiere. Dette presset fører til at norske familier enten selger sine bedrifter til utenlandske aktører eller flytter ut av landet, ofte for å opprettholde bedriften innenfor familien.
– Det er tre store misforståelser om formuesskatten
Næringslivet ønsker ikke bedre konkurransevilkår for norsk eierskap enn for utenlandske og statlige. De ønsker like vilkår. For å utligne konkurranseforskjellene mellom privateide, utenlandskeide og statlig eide selskaper ønsker KrF å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.
KrF ønsker en reduksjon av det statlige eierskapet, der staten eier omtrent en tredjedel av verdiene på Oslo Børs. I tråd med kristendemokratisk ideologi om maktfordeling, mener KrF at det statlige eierskapet bør begrenses til et nødvendig minimum. Dette gir en større del av befolkningen muligheten til å investere og eie i norske selskaper, og bidrar til en mer desentralisert maktstruktur i samfunnet.
KrF erkjenner imidlertid situasjoner der statlig eierskap er nødvendig for å ivareta samfunnsinteresser, som forvaltning av kritisk infrastruktur, begrensning av markedssvikt, beskyttelse av nasjonale sikkerhetsinteresser eller levering av grunnleggende tjenester til befolkningen. Derfor mener KrF at staten bør begrense sitt eierskap til selskaper der det er en klar og velfundert begrunnelse for å inneha eierskap.