Den gledelige sannheten om laksenæringen er blant annet at flere av de store oppdrettsselskapene melder om rekordstore overskudd. Det er godt nytt for eierne. Men med grunnrenteskatten på havbruk er det også gledelig for lokalsamfunn og det norske fellesskapet, som får sin rettferdige andel av verdier skapt ved bruk av fellesskapets naturressurser.

Som representant for oppdrettsnæringen beskriver Tor Anders Elvegård, direktør Nordlaks Oppdrett og leder for Bransjegruppe Havbruk i Sjømat Norge, det han mener er den ubehagelige sannheten om lakseskatten. Samtidig som næringen ønsker å fjerne grunnrenteskatten, har Salmar og Mowi nylig sluppet nyheter om rekordhøye resultater i 2023, og milliardutbytte til aksjonærene.

Det er gledelig å se at det går godt i havbruksnæringen. Det viser at dyktige folk i bedriftene lykkes med å skape store verdier. Det er ikke ubetimelig at grunnrenteskatten gjør at fellesskapet får delta i overskuddene, når det er nettopp bruk av fellesskapets ressurser gjør virksomheten mulig. Skattemodellen innebærer også at staten dekker en andel av alle kostnader, lik skattesatsen.

Oppdretterne får eksklusiv tilgang til de norske fjordene som tilhører oss alle. I tillegg nyter de godt av de offentlig skapte rammebetingelsene som generelt gjør Norge til et svært godt land å drive virksomhet i. Det er ikke privat innsats alene som skaper de store økonomiske verdiene, men også det norske fellesskapet som legger til rette for investeringene.

Grunnrenteskatt på havbruk er en rettferdig skatt, som bygger på en lang tradisjon i Norge. Skatten sikrer fellesskapet og lokalsamfunn langs kysten en rimelig del av overskuddet fra havbruksvirksomheten.

Enigheten på Stortinget om grunnrenteskatten legger til rette for stabile og forutsigbare vilkår for næringen. I tillegg til et regelrammeverk som skaper forutsigbarhet, gir Skatteetaten omfattende veiledning for å hjelpe selskapene med skattemeldingen.

Bransjen har likevel varslet at de kommer til å fortsette motstanden mot grunnrenteskatten fremover, også etter at den har blitt vedtatt av et flertall av de folkevalgte. Næringens interesseorganisasjoner problematiserer grunnrenteskatten opp mot den norske modellen og norsk tradisjon, og påstår at investeringer uteblir.

Derfor er jeg glad for å se resultatene som viser hvor godt næringen lykkes og at flere selskaper planlegger og gjennomfører store investeringer, også etter innføring av grunnrenteskatten.

Grunnrenteskatten gjør at fellesskapet får en del av overskuddet når prisene nå er høye, men vil automatisk tilpasse skatten i perioder med lavere lønnsomhet. Denne sentrale egenskapen er svært fordelaktig for selskapene og bidrar til forutsigbare skattevilkår. Flere utredninger har pekt på at kapitalmarkedet i Norge fungerer godt og at de fleste lønnsomme investeringsprosjekter får finansiering. Generelt har investeringer i fastlandsbedrifter i Norge aldri vært høyere, og øker mer enn i mange andre land.

Viktigst av alt: Inntektene fra grunnrenteskatt på havbruk gjør det mulig å styrke velferden både for lokalsamfunnene og for det brede samfunnet. Vi har blant annet kunne senke barnehageprisene for familier i hele Norge i år. Sjømatnæringen er viktig for landet på mange måter, og den er svært lønnsom.

Det er rimelig og rettferdig at overskuddene fra havbruk deles med flere. Det er sannheten, og den er ikke ubehagelig, men gledelig for det norske samfunnet.