Den sysselsetter nå over 40.000 mennesker, og i Møre og Romsdal alene er det nesten 6000 ansatte. Men – havbruk skaper også debatt. Senest i form av et innlegg i Sunnmørsposten fra Naturvernforbundet som nå ønsker å sette en full stopp for torskeoppdrett.

Debatten er ikke ny, men vi som arbeider med dette i det daglige stusser over at diskusjonene ofte utelater de reelle kravene til havbruksnæringen i dag. Forvaltningen av akvakultur i Norge er nemlig svært omfattende, og flere fagetater sikrer en grundig søknadsprosess:

  • Før søknad sendes, må et akkreditert selskap gjøre strømmålinger og bunnkartlegginger av lokaliteten.

  • Fylkeskommunen skal så godkjenne at søknaden er komplett.

  • Den aktuelle kommunen avgjør så om lokaliteten er i tråd med gjeldende arealplan.

  • Statsforvalteren, Kystverket, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet behandler så søknaden etter sine fagområder og regelverk.

  • Søknaden får til slutt godkjenning eller avslag hos fylkeskommunen.

En akvakulturlokalitet er altså tungt forankret miljømessig, lokaldemokratisk og i næringsøyemed. Det er dermed uheldig når næringen og ansatte opplever hard kritikk og mistenkeliggjøring for å drive lovlig og gjennomregulert matproduksjon. Ofte blir det kastet ut sterke argumenter uten faglig dekning som «dere fyller fjorden med antibiotika» og «fisken er genmanipulert». Vi undres om de som skriver dette noen gang har vært på et oppdrettsanlegg, eller kjenner kravene som stilles til næringen i dag?

I diskusjonen rundt torskeoppdrett er det også mange påstander basert på foreldet kunnskap. Et eksempel er påstander om hvordan «gyting i merd» påvirker kysttorsken. I motsetning til «forrige runde» har vi dag mer kunnskap og ny teknologi, og det benyttes nå avanserte og kraftige LED-lys for å forsinke kjønnsmodning frem til slakt. Den nye kunnskapen arbeider vi med å dokumentere vitenskapelig, men dette tar tid, ettersom Norske kunnskapsinstitusjoner – heldigvis – krever et solid underlag for å være sikre i sin sak. Om Forbundet ønsker innsikt om arbeidet er det bare å ta kontakt.

Mange spør også hvorfor vi skal drive med torskeoppdrett når vi har torsk i sjøen. Realiteten er at villtorsken er overfisket og kvotene skal ned. Samtidig ser vi at etterspørselen etter torsk er svært høy. Gjennom oppdrett skal vi tilby er førsteklasses produkt hver dag hele året, og dekke markedsbehovet. Målet er god inntjening, flere helårlige arbeidsplasser og økt verdiskapning i distriktene. Torskeoppdrett er et nytt kapittel i Norsk havbrukshistorie, og på merdkanten jobbes det hver dag for å sikre at fisken og de ansatte har det bra. Vi har jevnlig besøk av myndighetene som kontrollerer driften, og vi gjør omfattende undersøkelser for å sikre at naturen ikke tar skade. Dette er vårt ansvar – og noe både vi og andre i næringen tar på alvor.