Hvis jeg hadde hatt med meg bestemor hadde vi måtte snu, for å ikke tale om hvis jeg hatt behov av og kjøre med barnevogn.

Mellom rundkjøringen på Brogata og ned til Apotekergata er det 106 frittstående bygninger der alle har ansvar for å måke sin egen fortau. Det seier jo seg selv at dette ikke er en holdbar løsning.

Dette er skolevegen for til våre unger, men det er umulig å gå på fortauet. Hvis en klarer å gå gjennom det 30 centimeter dype slapset så risikerer en å få snø og is i hodet fra tak, der det i beste fall sitter ett sperrebånd som advarsel.

Hvor er det tenkt at en skal gå egentlig? Er det tenkt at byen kun skal fungere for oss innbyggere på sommerstid?

Men hva da med Nedre Strandgate?

Det er hver enkelt huseier sin plikt og rydde sin egen fortau, er det sagt. Er det der da ikke noen som står ansvarlig?

Har dere som tar disse beslutninger vært en tur i noen annen by i Norge? Det er nemlig mange andre som får det til.

Hvordan skal hjemmeværende foreldre uten bil, eldre med rullator og folk som er dårlig til beins komme seg ut når det ikke en sjanse og ta seg fram på fortauet?

Dette må ordnes opp i. For å være en av Norges mest tettbebygde øyer er dette helt på trynet.

Vi leser stadig vekk om barn som blir påkjørte i trafikken. Er det et ansvar som vi er villige å ta fordi vi tvinger barna våra til å gå i bilvegen?

Hvordan er det tenkt at barna våre skal ta seg frem når det ikke finnes en eneste veg som er trygg?

Jeg håper dette er siste vinteren med denne ordninga og at styrende politiker tar seg en tur ut på Aspøya i lunsjpausen sin.

Hva med om dere tar en spasertur opp til Bunnpris Brogata og kjøper dere en matpakke for å så forsøke å ta en tur opp på benkene på Storhaugen.

Då får dere se alle ungene. Vi ikke har noen og miste, og samtidig får dere en god trimtur i slapset. Husk godt fottøy, refleksvest, hjelm og spade.