I generasjoner har vi sunnmøringer gravd fram gull fra steinrøys og hav, og med det bidratt sterkt til å gjøre Norge til det velferdssamfunnet vi er. Fokuset på at verdier skapt i næringslivet skal komme samfunnet til gode, står også fortsatt sterkt og er en synlig arv etter Hans Nielsen Hauge som satte fart på nasjonsbyggingen på 1800-tallet ved å gi folk tro på at det nytter å skape noe selv, med sine egne hender.

Skal Norge fortsatt være et godt land å bo i for neste generasjoner, trenger vi å forbedre de økonomiske insentivene til å skape vekstbedrifter og vi trenger å holde samfunnsbyggerkulturen i hevd. Det trengs en haugiansk gründerplan.

Vi som politikere må sette næringslivet i stand til å utvikle fremtidens løsninger. Da er vi avhengige av risikovillige investorer, ambisiøse bedriftsledere og fremoverlent politikk.

KrF ønsker å sikre forutsigbarhet i næringspolitikken og dialog med næringslivet. Derfor sa vi tydelig nei da regjeringen over natten ønsket å innføre grunnrenteskatt for laksenæringen. Vi er også uenig i Arbeiderpartiet og Senterpartiets endringer i arbeidsgiveravgiften, som gir store kostnader for næringslivet.

I dag må skatt på arbeidende kapital betales uavhengig om bedriften går godt eller dårlig, og det er anleggsmaskiner, fabrikkbygninger og nødvendig utstyr for å drifte næringen som blir skattlagt. Dette tapper norske bedrifter så de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser, som gir et uheldig konkurransefortrinn for utenlandske eiere. KrF vil derfor fjerne formuesskatt på arbeidene kapital.

Ifølge Abelias omstillingsbarometer for 2023 som kom i august, henger vi etter. Vi taper kampen om de klokeste hodene og vi ligger etter i bruken av avansert teknologi. Norge mangler risikokapital for nye bedrifter og kanskje mest alvorlig: Vi ligger dårlig an på entreprenøraktivitet, hvor undersøkelsen viser at vi har en score på 14, noe som gjør at vi ligger langt etter land som Danmark (53), Sverige (67) og Australia (83). Gjennomsnittet blant de undersøkte landene er 50. Vi faller faktisk ned noen plasser fra i fjor!

På den anerkjente «Global Innovation Index» faller vi fra 17. plass i 2021 til 22. plass i 2022, mens Sverige holder stand på tredje plass og Finland og Danmark ligger på henholdsvis 9. og 10. plass. Den haugianske gründerånden ligger latent.

En bedre næringspolitikk, med lavere skattetrykk, mer forutsigbarhet, flere insentiver til både medeierskap og til å investere i nye virksomheter er essensielt. Men samtidig må vi bidra til at flere har tro, mot og vilje til å satse, ikke bare for seg og sin familie, men for å skape vekstselskaper – for samfunnets beste.