Valget er et valg om verdier. Derfor angår høstens valg oss. For det handler om våre liv. Problemet er etter min oppfatning ikke bare at jeg er blitt eldre og ikke se alt i svart- hvitt, men at politisk valgkampdebatt er blitt mer show enn opplysende meningsbryting.

Etter hver valgkamp kommer kritikk av opplegget. Hvorfor ikke gi debattantene mer tid? Hvorfor springe fra det ene tema til det andre? Hvorfor ikke legge bort de insinuerende spørsmål? Hvorfor ikke anlegge en hyggeligere tone med vekt på respekt for andres oppfatninger?

Jeg gruer meg til valgkampen fordi engasjement for fattige, svake og syke blir liksom «bare ord». Og de som er annerledes og har en annen tro og hudfarge enn meg kommer sikkert til å stå sentralt i kommunevalgkampen.

Jeg er nok som kjerringa mot strømmen. Men jeg savner noen av de gamle «kjedelige» politikerne, de som vred seg litt keitete og lette etter ordene. De manglet snerten. Men man ble kloke av å høre på dem.

For vi har etter hvert fått en ny politikertype: de som har medietekke og kan gi korte svar på vanskelige spørsmål og slå kraftig tilbake når de blir motsagt!

Jeg glemmer aldri en karikaturtegning av en ordrik politiker. Tegningen hadde følgende tekst: «Tal høyere, argumentene er svake!» Og det er mange av oss klarer å presse et minimum av tanker i et maksimum av ord.

Og jeg vil tro mange med meg, får tiltro til politikere som ikke bruker de store ord, som er lydhøre overfor andre – også overfor sine meningsmotstandere i debatten – og legger vinn på å være ærlige og er oppriktig opptatt av verdier som rettferdighet, fellesskap, omsorg og kjærlighet. For valget handler også i år om disse verdier!